Recension
Nelson, Willie
Remember Me vol. 1
(R&J Records)

Det er nesten å betrakte som en full stilling, å holde orden på Willie Hugh Nelsons nye plateutgivelser. De kommer fra mange forskjellige musikalske ståsteder og plateselskap, Willie takler country, jazz, blues, reggae, norsk pop! og enmannssjangeren Ryan Adams på strak arm.

Alt dette mens han også har tid til å spille massevis av konserter, arrangere festivaler, som Willie´s Fourth of July-picnics og Farm Aid, ta de nødvendige rundene med golf, gjøre en og annen spillefilm, og overrekke utmerkelsen ”Veteran of the Year” til sin gamle venn, Kris Kristoffersen. (Sjekk video på youtube).

At han snart er 80 år gammel, synes ikke å bekymre ham en tøddel, han befinner seg til og med der at han problemfritt kan spøke om sine..skal vi spesielle..røykevaner i beste sendetid, uten at noen drar frem det røde kortet.

Men når røyken legger seg, så er det Willies uomtvistelige kjærlighet til Den Gode Sangen, som er duracelbatteriet i hans virke.

Lenge før verden ble kjent med The Read Headed Stranger, mens han bare var bassist i countrystjernen Ray Price sitt band, skrev Willie sanger som står igjen i populærmusikkhistorien. Vi nevner ”Funny how time slips away”, ”Hello walls”, ”Family Bible”, ”Pretty Paper” og ”Crazy”. De to siste hits for henholdsvis Roy Orbison og Patsy Cline.

Willie har fortsatt å markere seg som låtskriver også etter at han ble en mangemillionselgende sanger. ”Whiskey River”, ”Bloody Mary Morning”, ”Me and Paul”, On the Road again” og ”Still is still moving to me” er alle store sanger i country & americana-verdenen.

Derfor er Willie Nelson ganske enkelt å betrakte som en uovertruffen autoritet på området, når han stepper opp til tavla og lister opp tidenes beste countrysanger.

»Remember Me vol. 1« inneholder fjorten av Willies favoritter og budskapet er at det skal komme en Remember Me vol. 2 i første halvår 2012.

Det er ikke mer enn halvannet år siden han gjorde en beslektet plate, den T Bone Burnett-produserte »Country Music«. I denne anmelders ører ikke blant de beste platene assosiert med de to americana-gigantene. Låtvalget på »Country Music« var mer obskurt enn hva tilfellet er på »Remember Me vol. 1«, men det var først og fremst produksjonen som stod i veien på 2010-platen.

En av sangene fra »Country Music«, ”Satisfied Mind” (stor hit for Porter Wagoner i 1955, gjenopplivet av folkrockbandet The Walkabouts i 1993), får en ny sjanse til å williefiseres her.

Remember Me vol. 1 er produsert av James Stroud, en av arkitektene bak den moderne countrymusikkens brede gjennomslag de siste tyve årene.

Han har valgt å gjøre det som alltid faller best ut for Willie, sørge for at musikken ikke stiller seg i veien for texanerens egenartede stemme, hans unike måte å frasere på, der jazz, pop, blues, rock og folk ender opp som country med stor C.

Sangutvalget på »Remember Me vol. 1« spenner over nesten femti år, fra midten av 40-tallet til slutten av 80-tallet. Lyttere med litt country fartstid har vært borte i de fleste av sangene, enkelte av dem er så store at faren for slitasje kan være overhengende. Merle Travis ”Sixteen Tons”, Merle Haggard & Bonnie Owens ”Today I started loving you again”, Hank Snows ”I´m moving on”, Kris Kristoffersons ”Sunday Morning comin´down”, Haggards ”Ramblin´ Man” og Ray Price-hit´en ”Release me” er å finne på mang en Tidenes beste Countrysanger-kassett.

Verdt å merke seg er også Webb Pierce 1954-hit, ”Slowly”. En sang som representerer et vannskille i countrymusikkinstrumenteringen. Steel-gitaristen Bud Isaacs gjorde bare en session med Webb Pierce, som stand in. Men han tok i bruk en pedal steel gitar, for første gang i Nashville, og forandret med det countrymusikkens lydbilde på dramatisk vis.

Her drysser altså Willie Nelson sin vokale magi over sangene som har holdt honkytonk-dansen gående og øllet rennende gjennom årtiene, og vips sitter vi med en Willie-klassiker. Et album som lett kunne ha vært ytterligere et i rekken fra Nelson, men som virkelig er verdt å flagge ned. Et album som gjør det samme for countryhistorien som Williealbumet »Stardust« gjorde for popstandardhistorien da det kom i 1978.

Tidigare publicerad på VG+

/Tom Skjeklesæther

Lyssna på Spotify