Recension
Petty, Tom
Kiss my Amps live
(Reprise (vinyl))

Når dette leses står dedikerte Tom Petty-fans i kø for å sikre seg billett til floridarockerens første konsert i Norge på tyve år.

Det er bare å hake av for bookingblinkskudd for Norwegian Woods del. Tom Petty & the Heartbreakers er det ene store, historiske rockbandet i dag, ved siden av U2, som ikke har Norge på sin vanlige turnérute.

Bruce Springsteen, Bob Dylan, Neil Young og John Fogerty er jo snart kvalifiserte for samme klubb som i mange år har hatt Smokie, Status Quo og Nazareth som kortbærende medlemmer. Den fra tid til annen noe uglesette foreningen av såkalte norgesvenner. Tom Petty har holdt avstanden til Norge helt siden han var i begynnelsen av førtiårene.

Den eneste gangen han har vært her, var altså da han spilte i Oslo Spektrum i 1992, rundt utgivelsen av albumet ”Into the Great White open”. En konsert som alle vi som var der bærer med oss ( bandet var dandert rundt et gigantisk eiketre!). Et besøk som ikke hører med i popquiz basekunnskapen.

Tiåret før var han på det nærmeste i Gøteborg, da han og bandet turnerte som backingband for Bob Dylan. Med The Byrds Roger McGuinn som gjestartist.

På det tidspunktet hadde han dundersuksessen til den ultimate supergruppa The Travelling Wilburys (”vol.1”, 1988) foran seg, likeså sin påfølgende største egne, lokale fremgang, albumet ”Full Moon Fever” (1989). Der sangene ”Free fallin´”, ”I won´t back down” og ”Runnin´ down a Dream” spilte seg inn på soundtracket til de fleste store klesbutikkjedene.

Det er ikke kvaliteten som gjør at Petty, på våre breddegrader, har kommet i skyggen av andre rocklegender.

Petty, nå 61, står nemlig ikke noe tilbake for sine sammenlignbare kolleger.

Ikke minst er det som liveartist at Petty & co har sin absolutte styrke.

Den som trenger bevis for nettopp det, bør sjekke ut den fantastiske 2009-utgivelsen ”The Live Anthology”, fire CDer i sin konvensjonelle utgave, utvidet med en ekstra CD, DVDer, blu-ray og vinyl i den formidable deLuxe bokssettversjonen.

Der slår Tom Petty & the Heartbreakers fast, gang på gang, at når de spinner på alle sylinderne, så både tangerer og topper de Bruce Springsteen & the E Street Band som straight, og samtidig versatilt, rockband.

Fjorårets studioutgivelse, ”Mojo”, manglet etter min mening noe på både spirit og materiale. Bluesrocken den er dominert av ble litt for endimensjonal. I kjølvannet av utgivelsen av ”Mojo” dro Tom Petty & the Heartbreakers på en solid USA-turné, der de fremførte det ferske materialet som en egen minikonsert midt inne i sin unngåelige parade av store sanger.
Det er opptak av seks sanger fra denne konsertsekvensen som utgjør mesteparten av ”Kiss my Amps Live”. Utgitt i begrenset, nummerert opplag til høstutgaven av Record Store Day, på Black Friday, for tre uker siden, 25.november.

Foran et publikum tar ”Jefferson Jericho Blues” likevel av, shufflegrooven som den originale, hjemvendte bassisten, Ron Blair, og trommeslager, Steve Ferrone, avstedkommer, er det perfekte springbrettet for Petty, leadgitarist Mike Campbell og tangenttrollman Benmont Tench kobling av autoritet og lekenhet.
”First flash of freedom” peker The Heartbreakers i retning av tidlig Allman Brothers. Syra sørstatsblues, der Tench Hammond-orgel virkelig får gurglet seg.

Med utgangspunkt i musikken som er å høre på ”Kiss my Amps Live”, skal vi ha særs uflaks om ikke Oslo i midten av juni neste år vil tilhøre en mann med southern accent.

Er du klar for et dypere Tom Petty & the Heartbreakers-studium, for å forberede deg til festaftenen i Frognerbadet, anbefales regissør Peter Bogdanovich´ (”Last Picture Show”) svært omfattende 2007 karriere-dokumentarfilm, ”Running Down a Dream”.

Tidigare publicerad op VG+

/Tom Skjeklesæther