Recension
Isaak, Chris
Beyond the Sun
(Vanguard)

En gang på midten av 90-tallet snublet jeg innom en butikk i San Francisco som spesialiserte seg på å selge aviser og magasiner av eldre årganger, organisert etter utgivelsesdato og år. Det betød at du for eksempel kunne finne ut hva som var på forsiden av diverse publikasjoner den dagen/ uka/ måneden da du selv ble født. Jeg slo til på en utgave av Life Magazine fra slutten av august 1956. Der brakte Life en mangesiders, flott billedlagt, turnérapport fra den store gjennombruddsartisten den sommeren, 21-åringen Elvis Presley.

Selvfølgelig tenkte jeg at jeg falt i rock´n´roll-gryta som barn. Jeg kom til verden akkurat da Kongen av Rock´n´Roll besteg tronen. Da jeg nå sjekket hvor gammel Chris Isaak er, viste det seg at Christopher Joseph Isaak lå rett foran meg i løypa, han var to måneder da jeg ble født. Chris Isaak falt altså i den samme gryta den spesielt hete sommeren-56.

Da jeg i 1985 fikk stukket til meg et eksemplar av Chris Isaaks debutalbum, ”Silvertone” fra Fred Engh på Warner Brothers, tok det ikke lang tid før rock-misjonæren i meg prekte Isaaks fortreffelighet left & right. Men for det store publikumet forble Isaak en hemmelighet i seks lange år, gjennom tre albumutgivelser. En udiskutabel rocksnobbfavoritt, som så ut til ikke å drive det noe særlig lenger.

I 1990 brukte filmskaperen David Lynch en instrumentalversjon av Isaaks sang, ”Wicked Game” (opprinnelig fra hans 1989- album, ”Heart Shaped World”) i filmen ”Wild at Heart”. En amerikansk radioDJ og Lynch-fanatiker begynte å spille originalversjonen av ”Wicked Game” og dermed tok sangen av.

En engelsk Warner-ansatt hadde teft nok til sette sammen en samling med tittel ”Wicked Game” og vips var Chris Isaak musikken du hørte i enhver klesbutikk og fra en enhver radio. Selvfølgelig ble den alltid ulastelig antrukne Isaak, som til alt overmål omga seg med verdens vakreste fotomodeller i videoene sine (danske Helena Christensen i den Herb Ritts-regisserte videon til ”Wicked Game”), en hit også på MTV.

Men så er det altså slik at Isaak-historien starter i 1956. Det innebærer at Isaak har et visst skjebnefellesskap med musikkentreprenøren Sam Phillips Sun studio, beliggende på 706 Union Avenue i downtown Memphis. Det er på alle vis riktig å si at Isaak har vært på vei mot denne adressen hele sitt liv. At han til syvende og sist bare måtte spille inn plate i studioet der Elvis, Johnny Cash, Carl Perkins, Jerry Lee Lewis og Roy Orbison i sin tid lente seg frem mot mikrofonen.

I 2000 uttalte Sam Phillips følgende; ”Jeg følger ikke lenger like godt med på musikkbransjen som jeg brukte å gjøre, men jeg elsker å lytte til Chris Isaak. ”

Det er ikke vanskelig å forstå at Chris Isaak er en sanger som bidrog til å gjøre Phillips siste leveår (han døde i 2003, 80 år gammel) hyggeligere. Alle Phillips gamle klienter, med unntak for Jerry Lee Lewis, som kommer til å leve evig, rakk å si takk for seg før Phillips.

Chris Isaak er alt for glad i denne musikken til å tenke at han skal forbedre originalene. ”Beyond the Sun” er heller ikke i nærheten av å være noe dekonstruksjonsprosjekt. Har du hørt Sun-originalene til disse sangene, så vil du vite at Isaak er her for å holde fanen hevet. At han lykkes med å gjøre sanger av så forskjellige vokalister som Johnny Cash og Roy Orbison og samtidig finne et midtpunkt som også er klart og tydelig Chris Isaak, må settes på kontoen for talent av det sjeldne slaget.

Snedig har han også splittet utvalget sanger mellom de aller største hitsene og velvalgte obskuriteter. Det innebærer at vi får høre både ”I walk the Line”, ”Great Balls of Fire” og ”Can´t help falling in Love” (fra Elvis-filmen ”Blue Hawaii”, 1961), samtidig som vi blir servert ”Trying to get to you” (Elvis, 1955), ”So long I´m gone” (skrevet av Orbison, fremført av Warren Smith i 1957) og Miss Pearl” (Jimmy Wages, uutgitt, 1957).

For ytterligere å vise sitt dedikerte medlemskap her, lirker Isaak inn sin egen ”Live it up”. Et Sun svennestykke godt som noe.

Isaak og band har spilt inn ”Beyond the Sun” on location, lyden er tvers igjennom behagelig, spennet fra 1950-tallet til 2010-tallet er løst med nennsomhet i begge retninger.

Er du i markedet for ”Beyond the Sun”, vit at det finnes en deLuxe 2CD-utgave med en ekstra disc, inneholdende ytterligere 11 sanger.


Tidigare publicerad i VG+

/Tom Skjeklesæther