Recension
Los Super Seven
Heard It On The X
(Telarc/ Naxos)

Los Super Sevens tredje utgivelse vender blikket mot grensen mellom Texas og Mexico. »Heard It On the X« er en sprakende feiring av outlaw-radiostasjonene som kringkastet fra den mexikanske siden av grensen og inn på amerikansk territorium fra 30-tallet og frem til sekstitallet. Stasjoner som var ti (noen ganger tyve) ganger så sterke som de amerikanske, som måtte nøye seg med 50 tusen watt. Legenden vil ha det til at energien som pøste ut fra disse stasjonene var så kraftig at fugler som fløy for nære falt til marka. June Carter Cash har fortalt at enkelte steder i Texas trengte man ikke engang radio for å høre The Carter Family, musikken kunne oppfattes fra ståltrådgjerdene!

Stasjonene livnærte seg på å selge alt fra politikk til religion til vidundermedisiner og engasjerte et utvalg discjockeys og såkalte on-the-air-personalities som fremstod helt uten bremser. En av de mest kjente var DJen Wolfman Jack (egentlig Bob Smith fra Brooklyn), som dundret blues, r´n´b og rocknroll i ørene på forsvarsløse tenåringer i det vesentlig mer regulerte USA.

Mange av »ofrene« til Wolfman og hans fargerike kolleger er å finne på denne platen som har tatt tittel fra en ZZ Top-låt om nettopp disse radisostasjonene. Stasjoner som hadde det til felles at de alle hadde navn som begynte på X.

De mexikanske X-stasjonene sendte alle typer musikk som kunne finne sitt publikum nord for grensen; Blues, r´n´b, country, mexikansk folkemusikk og etter hvert, rock´n´roll.

Med andre ord, et vilt eklektisk utvalg som står i skarp kontrast til moderne formaterte radiostasjoner.

»Heard It On The X« reflekterer dette til fulle. De tolv kuttene tar deg med på en alldeles himmelstormende reise langs denne grensen. Musikere med vesentlig forskjellig bakgrunn møtes og knallsterkt krydret musikk oppstår. Fundamentet legges av Calexico, som langt fra er ukjent med en trompet eller to fra før av, og gitaristen/ produsenten Charlie Sexton (senest Bob Dylan Band) har gjort en fabelaktig jobb med å sette dette musikalske puslespillet sammen til et bilde verdt en ramme av rent gull.

Du har sannsynligvis aldri hørt Mavericks-sanger Raul Malo mer på ballen enn på den overlegne åpningssangen, »The El Burro Song«. Jeg holdt på å dra bilen rett i åkeren da de mexikanske trompetene smalt ut av bilstereon første gang!

Derfra går det slag i slag med høydepunkt stablet på høydepunkt. John Hiatt kreker stemmen sin til det absolutt heseste på en rørende tribut til Doug Sahm med »I´m Not That Kat (Anymore)«, Lyle Lovett får hjelp av tryllekunstner-gitaristen Redd Volkeart (Merle Haggard, Haybale) til å skru tempoet på »My Window Faces the South« ytterligere noen halsbrekkende runder, Joe Ely plasserer Bobby Fullers »Let Her Dance« kontant i dette selskapet og Rodney Crowell fortsetter sin artistiske, nye gullalder med å krype innunder huden på Buddy Hollys »Learning the Game«.

Og dette er bare toppen på..enchiladaen! I tillegg har du premium bidrag fra Freddy Fender & Rick Trevino og Delbert McClinton. En slik plate som dette kan selvfølgelig ikke lages uten bidrag fra Flaco Jimenez.
»Heard It On The X« er ganske enkelt en musikalsk fest fra ende til annen. Los Super Seven, under ledelse av visjonær produsent Dan Goodman har fått Grammy tidligere. Denne tredje versjonen er den mest vellykkede. Da stemmene fra radiofortiden spraker gjennom i Ruben Ramos supergroovende »Heard it on the X« er det bare en sak som spretter frem og tilbake i hodet mitt. Jeg må tilbake til Texas, fort som faen!

/Tom Skjeklesæther