Recension
Wilson, Jonathan
Gentle Spirit
(Bella Union)

Det engelske musikkmagasinet Uncut har allerede utropt amerikanske Jonathan Wilson (36) til ”Den nye kongen av Laurel Canyon”. Det ukesvis før Wilsons debutalbum er å få kjøpt.

Men denne gangen har engelskmennenes hype virkelig noe for seg, ”Gentle Spirit” er et album som vil være med på å prege musikkhøsten 2011. Med sterk appell til musikkelskere i alle aldre, som har sine preferanser i vibrasjonene som fløt fra denne Los Angeles-bydelen i overgangen seksti-sytti-tall. Rockkunst, som stadig er gjenstand for oppussing og revurdering. (Gjevnfør oppmerksomheten rundt deluxe-gjenutgivelsene av David Crosbys ”If I could only remember my name”, Dennis Wilsons ”Pacific Ocean Blue” og John Phillips ”John Phillips (John, The Wolfking of L.A.”).

I 2009 utgav musikkskribenten Harvey Kubernik boka ”Canyon of Dreams”, ”en insiders blikk på Laurel Canyons musikk, kunst & magi”, med forord av The Doors Ray Manzarek. Boka er et kunstverk i seg, gjennomillustrert med over tre hundre fargebilder og ephemera fra perioden. På slutten av boka skriver Kubernik om dagens Laurel Canyon, under tittelen ”Laurel Canyon 2.0”, der han intervjuer nettopp Jonathan Wilson.

Wilson sier: ”Det er et definitivt sound som kommer fra The Canyon. Jeg har alltid respektert arven som skriver seg fra dette området. Du bor her og så finner du ut hva som faktisk er gjort her. Det finnes i lufta. Trærne kan fortelle historien”

Wilson er opprinnelig fra Forest City, North Carolina, men han har siden sin ankomst på midten av totusentallet rukket å plassere seg sentralt i Los Angeles musikkmiljø. Han kombinerer en rekke aktiviteter. Ved siden av å være en multiinstrumentalist, som har bidratt til plater med størrelser som Elvis Costello, Jackson Browne, Robbie Robertson og Erykah Badu, er han også produsent og medmusiker for folk/countryrockbandet Dawes og en hel rekke av den nye generasjonen Canyon-musikere.

I tillegg har han et visst rykte som gitarmaker, som custombygger av gitarer for feinschmeckere og musikere med penger til overs.

På toppen av det har han vært vertskap for noen legendariske jamsessions på sin tidligere eiendom i Laurel Canyon. ”Tidligere” fordi noen av naboene ikke satte så overvettes pris på tilstrømningen av musikere, og lukta av jazztobakk som sev ut fra virksomheten. Det tvang Wilson til å flytte studioet sitt til Echo Park, der han nå opererer sitt ”Five Star Studio”, stuffet fullt av gammel, analog teknikk, inkludert et miksebord fra Leon Russells L.A. studio.
Her har Wilson filet frem musikken som er å finne på mektige ”Gentle Spirit”, et overflødighetshorn av den gylne sorten, som i vinylutgave selvfølgelig bretter seg ut over fire sider.
Wilson tar seg ofte god tid, mange av sangene her passerer 6 minutter, noen opp mot ti. Avsluttende ”Valley of the Silver Moon”, som har mye til felles med Neil Youngs ”On the Beach”-periode utskeielser, strekker seg enda lenger.

Med på innspillingene er blant andre Chris Robertson og Adam McDougall fra Black Crowes, Gary Louris fra The Jayhawks og eldre musikere med bakgrunn i Steve Miller Band.

Forleden gjorde undertegnede en DJ-jobb på Månefestivalen i Fredrikstad. Der testet jeg den ekspansive ”Desert Raven”, sterkt preget av et hypnotisk gitarriff som Dickey Betts kunne ha forlagt i tåka i 72.
En svært vellykket kobling av premium Crosby, Stills, Nash & Young og Pink Floyd (jo da!) ala ”Wish you were here”. Det insisterende riffet gjorde at nysgjerrige køet for å få vite hvilken obskur 70-tallsgodbit de hadde gått glipp av.

Summen av dette; folk, country, rock & pop, i sømløse overføringer, med laidbacke vokalharmonier, surklende orgel, utrangerte synther, og gitarer av både det syra og det organisk dyrkede, akustiske slaget, er neo-psykedelia spilt av en artist som vet hva han driver med. At denne plata slippes av selskapet Bella Union, som har brakt oss Fleet Foxes, Department of Eagles, The Low Anthem og John Grant, er tilnærmet selvfølgelig. Dette er ivaretagere av rockalbum som unik kunstform. ”Gentle Spirit” kan lett klarte helt til topps som årets beste album.


Tidigare publicerad på VG+

/Tom Skjeklesæther

Lyssna på Spotify