Recension
Diawara, Fatoumata
Fatou
(World Circuit Records)

Om du tilhører dem som tror at musikk kan ha en hypnotisk effekt, så er det bare å ta i mot hypnotisøren Fatoumata Diawara (29), fra Mali.

Undertegnede ble offer for Diawaras magiske musikalske evner tidligere i sommer, da det tilfløt meg en en promotion-EP med fire kutt fra sangerinnen/ gitaristen, inkludert åpningskuttet fra hennes debutalbum, ´Fatou´.

Sangen ”Kanou” festet seg med borrelås på hjernen min, og de dagene sola har vært tilbakeholden i sommer, har Fatoumatas kuskende groove og afro-soul-sang fremstått som C-viatminer i audioformat.

Når Fatoumata Diawara nå debuterer med album på verdensscenen, så er det, ikke overraskende, engelskmannen Nick Gold som er i kulissene.

Gold, drivkraften bak plateselskapet World Circuit Records, er mest kjent for å ha stått bak den mangemillionselgende Buena Vista Social Club. Der aldrende kubanske musikere nådde et stort publikum med Gold og gitaristen/ produsenten Ry Cooders hjelp.

Gold opprinnelige plan for Kuba-prosjektet var å bringe to maliske gitarister til Kuba for å lage innspillinger med Cooder og kubanerne. Gitaristene fikk ikke visum i tida og dermed ble fokuset innertieren Buena Vista Social Club. Tidligere i år slapp Gold plata Afro-Cubanism, musikken som stod på den opprinnelige agendaen.

Gold og Cooder hadde allerede laget platen Talking Timbuktu med maligitaristen Ali Farka Touré i 1994. Touré døde i 2006, 66 år gammel, etter å ha gitt ut flere plater på Golds selskap.

For to år siden ble Fatoumata Diawara med faren sin til familiens hjemlandsby i Sør-Mali. Fatoumata hadde aldri vært der tidligere, men siden ”alle” bar etternavnet Diawara, gikk det opp for henne at familien hadde en viss status. Fatoumata, som hadde rømt til Frankrike som tenåring, hadde på det tidspunktet først og fremst drevet som danser og skuespiller. I landsbyen fikk hun overrakt en mikrofon og ble oppfordret til å synge. Det kom fram at landsbyen hadde en sanger for hver generasjon, og Fatoumatas tante var den residerende sangerinnen.

Da folk hørte Fatoumata synge var tilbakemeldingen: --Vi vet hvorfor du er her. Du er sangeren vår og du må fortsette med det til neste generasjon kan ta over.

--Jeg ville egentlig være skuespiller, men stemmen min hadde fanget meg. Det er min skjebne, forteller Fatoumata til det engelske musikkmagasinet Mojo.

I motsetning til de fleste vest-afrikanske sangerne, som tilhører kasten grioter, kommer altså Diawara fra en nobel familie. Faren, som tidligere drev et dansekompani i Elfenbenkysten, var innstilt på holde datteren borte fra kunstneryrker og sendte henne for å bo med en tante i malihovedstaden, Bamoko. Farens plan skar seg, datteren startet som skuespiller og dukket opp i filmer. Hun ble til slutt headhuntet til det franske teaterkompaniet Royal De Luxe i Nantes. Det var her hun tok i bruk sangstemmen, og til slutt begynte å skrive sine egne sanger. Via den vestafrikanske keyboardisten Cheick Tidiane Seck traff hun den amerikanske jazzsangerinnen Dee Dee Bridgwater. Det førte igjen til en spot som back-up-sanger og danser for den malisiske superstjernen Oumou Sangaré. Diawara krediterer Sangaré som sin ”skole”, sitt referansepunkt.

Resultatet er musikk som blander wassalou sangtradisjonen fra Sør-Mali med internasjonale strømninger som soul, funk og reggae. Diawara kaller det wassalou folk.

Jeg nøler ikke med å kalle det oppsiktsvekkende friskt, og altså sterkt forførende, helt hypnotisk.


Tidigare publicerad på VG+

/Tom Skjeklesæther