Recension
Dawes, The
Nothing is Wrong
(ATO Records)

Det går helt til spor syv, ”Fire away”, på Los Angeles-bandet Dawes´ andre album, før Jackson Browne dukker opp i egen person.
Men i spirit har LA-melankolikeren Browne vært tilstede helt fra den formidable åpningssangen, ”Time spent in Los Angeles”, der Dawes låtskriver, Taylor Goldsmith, viser at han kan sine Late for the Sky og The Pretender. Goldsmith synger :

”..These days my friends don´t seem to know me/
Without my suitcase in my hand/
And when I´m stading still/ I seem to disappear..”

og videre i refrenget;

”That you got that special kind of sadness/
You got that tragic set of charms/
That only comes from time spent in Los Angeles/
Makes me wanna wrap you in my arms.”

Flere av medlemmene i Dawes startet i et punk/ garasjeband, helt etter boka, før de oppdaget at de bodde i et område, Laurel Canyon, der den klassiske 70-talls folk og countryrocken modnet på trærne.

Produsenten Jonathan Wilson inviterte Taylor Goldsmith & co til å være med å jamme på en klubb i området for tre-fire år siden, og der traff de bl.a. Conor Oberst, Black Crowes Chris Robertson og Tom Petty & the Heartbreakers-organisten Benmont Tench, en dedikert musiker som etter alt å dømme ikke synes at noe oppdrag, eller noen scene, er under hans verdighet.

I 2009 var Dawes; Taylor og hans bror, Griffin Goldsmith (trommer, backing vokal), Wylie Gelber (bass) og Tay Strathairn (keyboards), klare med sitt debutalbum, North Hills, oppkalt etter LA-bydelen der Dawes har sin base. Tay Strathairn er sønn av skuespilleren David Strathairn, mest kjent for sine rolle som TV-personligheten Edward G. Morrow i filmen Good Night and Good Luck.

Strathairn har vært ute av bandet en periode, han har spilt med et annet ungt og fremgangsrikt US-band, Edward Sharpe & the Magnetic Zeros, men er likevel listet som The Dawes-medlem på det nye albumet. På tross av at han ikke spiller på platen i det hele tatt! Keyboardsspillingen på Nothing is Wrong deles mellom Alex Casnoff (allerede sluttet) og Tench.

Goldsmith og compadres har sugd til seg den premium harmonistinne rocken som satte Los Angeles på rockkartet i overgangen 60-70-tall. Ved siden av Jackson Browne, helt spesielt Buffalo Springfield og Crosby, Stills, Nash & Young. Sangen ”Million Dollar Bill” er en perfekt symbiose av nettopp Browne & Young, med en tekst som elegant kobler humor & tristesse.

”When it hits me that she´s gone/
I think I´ll run for president/
Get my face put on a million dollar bill//
So when these rich men that she wants/
Show her ways they can take care of her/
I´ll have found a way to be there with her still/

”Million Dollar Bill” avsluttet også den første plata til trioen Middle Brother, ute tidligere i år, som teller Goldsmith ved siden av John McCauley fra Deer Tick og Matthew Vasquez fra Delta Spirit. Ytterligere to spennende band i det som mer og mer fremstår som en ny amerikansk countryrock etc.-bølge. Middle Brother er et ungt C,S & N for et nytt årtusen.

Det er ikke bare Jackson Browne av den eldre garde som har fått med seg at Goldsmith er en ny stemme som sørger for at sirkelen ikke blir brutt. The Bands Robbie Robertson hentet inn Goldsmith for å synge harmonier på sitt nye album, How to become Clairvoyant.

Anmeldelsen er tidligere publisert på VG+, den norske avisen Verdens Gangs iPad-avis.

/Tom Skjeklesæther