Recension
McQueen, Elizabeth and the Firebrands
Happy Doing What We´re Doing
(Fredom/ Rounder)

Pub Rock! Amerikansk rock, spilt av engelskmenn på midten av syttitallet. Trykket til skandinaviske rockentusiasters bryst, bl.a. takket være rootsy.nu´s Lennart Persson og Expressens Mats Olsson. Rockmusikk som først og fremst dreide seg om gode melodier, morsomme/ smarte tekster og enkle arrangementer. Fremført med trommer-bass- et par gitarer og et piano. Upretensiøst og således i diametral opposisjon til den dominerende rocken i første halvdel av syttitallet.

Elisabeth McGuinn og hennes band, The Firebrands, har oppdaget denne musikken ved å tråkle seg bakover fra katalogene til noen av de mest berømte pubrockerne; Elvis Costello, Graham Parker, Joe Strummer, Ian Dury, Dave Edmunds og Difford/ Tilbrook (Squeeze).

Dermed har de landet i en verden der de ledende bandene het Ducks DeLuxe, Brinsley Schwarz, Dr. Feelgood, Eddie and the Hotrods og Eggs Over Easy. Sistnevnte er bandet som krediteres for å være gnisten som startet den engelske pubrocken. Det amerikanske bandet var strandet i London og klarte å overtale innehaverne av pub´en Tally Ho til å gi dem en fast ukentlig spilledag. Ryktet spredde seg og musikerne som raskt utgjorde Brinsley Schwarz (bl.a. Nick Lowe) var blant de mest trofaste publikummerne.

Musikken var en solid gumbo av alt opprinnelig amerikansk; Country, r´n´b, blues, jazz og en affinitet for Brill Building popmusikk. Kort sagt catchy sanger, fremført med enklest mulig virkemidler. Musikk som tålte at publikum ikke nødvendigsvis lyttet i dyp andakt. Med en pint i den ene hånda, og en, fortsatt politisk korrekt, Marlboro i den andre.

Elisabeth McQueen var i barnehagen da dette skjedde, så det var først da hun ble gammel nok til å snuble over Elvis Costellos og Squeezes Best of-plater at hun begynte sin utdannelse innen faget. Nå bor hun i Austin, Tx, byen som fortsatt holder pubrockspiriten høyd i hevd. (The Continental er bare den mest kjente av et stort antall barer som presenterer levende musikk til drinkene i byen som kaller seg Live Music Capital of the World).

Det hun og ektemannen, David Sanger, som er trommeslager i Asleep At The Wheel og platas produsent, vet, av egenerfaring, er at denne musikken er en belønning i seg. At den virker oppbyggelig (!) på både musikere og publikum, helt uavhengig av spillingens størrelse. Pub rock-ing eller barband-ing er veldig skjelden veien til store platesalg og en karriere i medienes søkelys. Til tider kan musikken til og med bli utsatt for sarkasmer fra såvel hippe musikkjournalister, som et snobbete publikum. Den mest vanlige stemplingen er betegnelsen Gubbe-rock.

Det er derfor befriende at det er en ung kvinne som bringer denne epoken tilbake til livet, tretti år etter at det begav seg.

Costellos «Almost Blue» (rent formelt en sang av nyere dato, men allikevel tro mot spiriten i pub-rocken), Ducks DeLuxes «Love´s Melody», Graham Parkers «Local Girls», Squeezes «Annie get your Gun» og Dave Edmunds «A1 on the jukebox». Tittelkuttet, Nick Lowe og Bob Andrews «Happy doing what we´re doing», summerer perfekt opp jordnærheten som preget pubrock-ideologien.

«Happy doing what we´re doing» kan lynraskt få opp stemningen på din local.

En pint og pose peanøtter, takk!

/Tom Skjeklesæther