Recension
Blandade Artister
Night Train To Nashville
(CMF/Universal)

Denne dobbelt-CDen er utgitt i forbindelse med Country Music Hall of Fame and Museum´s utstilling »Night Train to Nashville. Music City Rhythm & Blues, 1945 - 1970.« Her er 35 spor som spenner fra den pianospillende rock-pioneren Cecil Gant på Bullet i 1946 til Joe Simons store soul-hit med »The Chokin´ Kind« i 1969. Dette er mer enn en samle-CD, dette er kulturhistorie med sus over. Her er store og kjente navn sammen med de obskure. CD-heftet har masse info om hver enkelt innspilling, om studio, sessionmusikere, plateselskap og ikke minst om betydningen den kraftige radiostasjonen WLAC hadde for svart musikk. WLAC nådde mesteparten av det amerikanske kontinentet og diskjockeyer John R. Richbourg, Gene Nobles og Hoss Allen breaket karrierene til B.B. King, Little Richard og Otis Redding, for å nevne noen. Little Richard er med på platen med en reklamejingle for Royal Crown Hairdressing, gjort som takk for hjelpen til WLAC. Herlig er også John Richbourgs eget radiotema - laget av Paul Gayten - som innleder reklameinnslaget hans for Ernie Youngs Ernie´s Record Mart i Nashville.

I Nashville gjorde også Etta James sin ville konsert-LP »Etta James Rocks the House« for Argo/Chess. Klubbens navn var the New Era. Året er 1963, da gjorde hun bl.a. »What´d I Say« av Ray Charles. Av andre soul/R&B-stjerner hører vi Peggy Scott & JoJo Benson med »Soul Shake« og Johnny Adams med den fenomenale balladen »Reconsider me«, som her låter mer Tom Jones enn Tom Jones selv, pluss at Adams rekker over flere oktaver enn waliseren, og har Jerry Kennedys sprø og bluesy gitarlicks i bakgrunnen. Mange kjenner pop-souldisco-evergreenen »Everlastin´ Love« med Carl Carlton. Undertegnede er blant de som ikke visste at originalversjonen ble gjort i Nashville i 1967 av Robert Knight, og med gitaristen Mac Gayden (kjent fra Area Code 615) som låtskriver og produsent, sammen med Buzz Cason.

Nashvilles mest kjente soulteam, Joe Tex og produsent Buddy Killen, er selvfølgelig også med på albumet. Og så er det en juvel av en stormende R&B-instrumental med Johnny Jones & The Imperial 7 anno 1963. Jones var Nashvilles ledende bluesgitarist og i den egenskap var en at forbildene for Jimi Hendrix da han i unge år spilte på klubben hans i Nashville. »Really (Part 1)« er en instrumental som kan måle seg hvilken som helst av de feirede gitarinstrumentalene til Freddy King eller Lonnie Mack fra denne perioden.

En av de ubesungne heltene i Nashville-R&B heter Ted Jarrett. Michael Gray, som har skrevet glitrende liner notes, gjør stor ære på ham og trekker fram to av hans store låter: »It´s Love Baby (24 Hours A Day)« og »You Can Make It If You Try«. Albumet har selvfølgelig også innspillingene, ved henholdsvis Louis Brooks & His Hi-Toppers with Earl Gaines og Gene Allison. Og hva med Hank Crawford - senere kjent som altsaksofonisten til Ray Charles, og i dag et stort jazznavn - som rockesanger med »Christine«, en låt skrevet av Roy Hall, mer kjent for å ha skrevet »Whole Lot Of Shaking Going On«. Dette er virkelig musikkhistorie bak kulissene!

Og ellers? Esquerita, Christine Kittrell, Ruth Brown, the Prisonaires og ...Bobby Hebb med originale »Sunny«.

Dette er et samlealbum man ikke kan være foruten. Flotte krysspeilinger som setter Nashville-musikken i større perspektiv i forhold til svart musikk. Nashville blir mye likere Memphis etter denne samlingen.

/Øyvind Pharo