Recension
Drive By Truckers
The Big to Do
(ATO)

Drive By Truckers er forvaltere av en ofte uthengt, men standhaftig rocktradisjon, southern rock, sørstatsrock.

Flere av sjangerens originalband, spesielt Lynyrd Skynyrd og The Allman Brothers Band er fortsatt på veien, tross et mannefall av gammeltestamentlig format.

Innerst inne i musikken deres finnes en kjerne som er så solid at flystyrt, motorsykkelkollisjoner,trailerlass med whiskey & narkotika og kontinuerlig skiftende musikalske motebølger preller av.

Nå er det ikke slik at Sweet-Home-Alabama-bandet Drive By Truckers er en samling good-ol' boys med langt hår dyttet opp i cowboyhatten.

Da jeg kjøpte de første platene til Drive By Truckers på slutten av 90-tallet, fikk jeg et skranglete punkband med spredte country- og rocka-a-billy-innslag i fleisen.

Men på et tidspunkt etter årtusenskiftet fant bandets leder, Patterson Hood, ut at det gikk an å plukke opp et og annet knep om det å spille orntli´ av paps David Hood, legendarisk Muscle Shoals-bassist.

Med konseptalbumet «Southern Rock Opera» fra 2001 hadde Drive By Truckers forvandlet seg til den veltrimmede blytunge rockmaskinen de siden har vært.

«The Big To-Do» er bandets tiende album, det andre etter at nøkkelmedlem Jason Isbell sa takk for seg.

Bandet har fortsatt tre låtskrivere, bassist Shonna Tucker og lead gitarist Mike Cooley i tillegg til Hood, resulatet er en utmerket variasjon som fortsatt ikke sprenger bandets sound og format.

Primært dreier nemlig Drive By Truckers seg om å fyre på tre gitarer samtidig, en vegg av fuzz som likevel aldri stiller seg i veien for de gode melodiene. Det er på dette punktet at Drive By Truckers tydeligst knytter an til sørstatsrocktradisjonen, gitarer som påskrudde bajonetter i aggressive rock´n´roll angrepformasjoner.

En av sangene her, «The Wig He Made Her Wear», ble skrevet av Hood etter at han hadde sett en nyhetssending på TV på et hotelrom under et Norgesbesøk. Det handlet om en kvinne som hadde drept sin ektemann, en respektert prest. Dramaet skjedde bare noen få mil fra der Hood bor i Tennessee.

Noen måneder senere snublet Hood over den TV-overførte rettsaken der forsvarerne til kvinnen lyktes med å overbevise juryen om at presten selvfølgelig hadde ført et dobbeltliv og var et svin bak sin kristne fasade. Resultatet ble en vesentlig mildere tiltale og dom. Drama og vold, typisk for den skakkjørte virkeligheten som trigger Hoods kreativitet.

«The Big to Do» har et løselig sirkus-konsept, tydeliggjort av tegneren Wes Freeds illustrasjoner, som er like integrerte deler av Drive By Truckers uttrykk som Roger Deans bilder er det for proggrocken til Yes.

En av Hoods sanger, «The Flying Wallendas», handler om en trapeskunstnerfamilie som nektet å opptre med sikkerhetsnett. Unektelig en klar parallell til rock spilt med hundre prosent innlevelse og utlevelse. Familien Wallendas skal visstnok alle ha møtt bakken med fatalt resultat.

Selv om sørstatsrocktradisjonen nærmest påkrever tilsvarende lek med livet, tyder det meste på at Drive By Truckers representerer det neste steget på rock-evolusjonsstigen. Hood & co har lyttet, sett og lært.

Bandet dedikerer albumet til to giganter i den amerikanske populærmusikkhistorien, produsentene Jerry Wexler og Jim Dickinson som gikk bort i henholdsvis 2008 og 2009. Begge viktige supportere av Drive By Truckers prosjekt, å holde liv i gitarrocken som legitim kunstform.

Tidigare publicerad på ABC Nyheter

/Tom Skjeklesæther