Recension
Alexander, Jessi
Honeysuckle Rose
(Columbia/ Sony)

For utenforstående kan det være vanskelig å fatte hvordan musikkbransjen i Nashville, Music City, USA, er rigget. De relativt få plateselskapene som deltar i kampen om den totalt utslagsgivende radiospillingen, omgir seg med et svært begrenset antall musikere, produsenter og låtskrivere. Det innebærer f.eks. at på fire av fem utgivelser fra Nashvilles store selskaper så er det de samme musikerne som bidrar. Selvfølgelig låter alt likt. Selvfølgelig er det nettopp det radioene krever. Selvfølgelig er det, med svært få unntak, bare artister som er villig til å la seg forme, som får prøve seg i denne verdenen.

Derfor går det år og dag mellom hver gang Nashville slipper fra seg en plate der artistens (eventuelle) egenart ikke er slipt fullstendig bort.

Jessi Alexander, fra Jackson, Tennessee, har kommet gjennom prosessen med personligheten i behold. Uten at Jessi av den grunn fremstår som noen alternativcountryartist.

På musikerlisten finner vi et godt utvalg av de samme navnene som du garantert vil se på en solid prosent av av de siste ti årenes Nashville-plater; Richard Bennett, Dan Dugmore, Bryan Sutton, Glenn Worf, Greg Morrow, Benmont Tench.

Jeg fikk denne platen i fjor våres. Det er all grunn til å tro at Jessi Alexanders særpreg har gjort plateselskapet usikre. Det låter ikke akkurat som Tim McGraw og Lonestar. Uuuhuu!!

Jessi er oppkalt etter Jessi Colter og skriver sanger sammen med Jayhawks Gary Louris og ex-NRBQ-gitarist Al Anderson. Hun hevder at hun er influert av Emmylou Harris, Tom Petty, Patsy Cline, Bonnie Raitt, Hank Williams, Jackson Browne, Bobbie Gentry, Johnny Cash, The Band og selvfølgelig, Jessi Colter. Ingen av dem gjengangere på de ultraformaterte, såkalte, New Country-stasjonene i USA.

"Honeysuckle Rose» er allikevel ingen nostalgiøvelse. Produksjonen er rimelig polert, det er ingenting her som får amerikanerne til å kjøre av veien. Men det finnes en nerve, både i stemmen til Jessi og i sangene. En nerve som kan skaffe Jessi trofaste fans og potensiell lang karriere. Men som også kan plassere henne underst i platebunkene til radiostasjonene.

Det er virkeligheten i en musikkby der kopimaskinen er det viktigste instrumentet.

/Tom Skjeklesæther