Recension
Costello, Sean
Sean Costello
(Tone-Cool/Rykodisc)

25 år gamle Costellos fjerde albumutgivelse – »Sean Costello« er tittelen – befester posisjonen hans som et av de fremste unge, hvite blueshåpene. Han har både stemmen og utseendet og en mektig tone i bluesgitaren. Nå står han også fram som en begavet singer-songwriter og storyteller med mer å fare med enn stilsikker genreblues med faste klisjeer. Til tider antar han nesten Harry Connick Jr. –dimensjoner i sin hjemmevante omgang med amerikansk sangtradisjon. Jazz-crooningen på den egenkomponerte »All I Can Do« er helt strålende, på »I Get A Feeling« høres han ut som Clarence Carters hvite halvbror, og tekstene er voksne.

Hans songwriter-ambisjoner blir tydeliggjort med den overbevisende tolkningen av Dylans »Simple Twist of Fate«, et av høydepunktene på plata, og med Levon Helm som velvalgt trommis i gjesteband. Ellers utgjør Costellos eget roadband kjernen på de fleste av albumets tretten spor. Det oser av blues-soul-historie når han både gjør Tommy Johnsons deltaklassiker »Big Road Blues« (med nedstrippet Chicago-bluesbesetning) og Al Greens Memphis-funk »I’m A Ram« pluss såkalte minor masterpieces fra katalogen til både Johnnie Taylor (»Hold On This Time«) og Johnny Guitar Watson.

Med sin suverene beherskelse av så mye amerikansk roots, blues og soul og med så formidable evner som sangfortolker, framstår Sean Costello nå som en forynget og litt mer polert utgave av Delbert McClinton. Litt mer kumøkk nå så blir det riktig bra. Vi venter spent på fortsettelsen.

/Øyvind Pharo

Lyssna på Spotify