Recension
Blandade Artister
People Speak
(Verve/Universal)

Med årene har jeg pådratt meg mindre og mindre tålmodighet med folk som tror at det uendelig interessant å fremføre, gjerne, egenskrevne sanger med bare akkompagnement av en kassegitar.

Memo til de fleste «visesangere»: Du skal ha noe meget spesielt på hjertet, subsidiært en klart egenartet måte å synge og spille på, for at konserter ut over tyve minutter skal være interessant. Sannheten er at jeg har kjempet meg igjennom mang en konsert, med artister som ellers nyter stor respekt, når den indre trubaduren har sluppet til. Det er selvfølgelig både pinlig og uhøflig å sovne mens noen synger.

I mindre doser kan den ene stemmen og det ene instrumentet likevel gjøre susen.
Skipp-videre-fingeren rekker aldri å bli rastløs

Platen denne anmeldelsen dreier seg om inneholder tolv sanger, fremført akkurat slik, alene, stemme, et instrument eller to og en meningsfylt tekst. Helt uten at det en eneste gang rekker å bli kjedelig, skipp-videre-fingeren rekker aldri å bli rastløs.

Utgangspunktet for dette overraskende «fenomenet», er en bok som kom for temmelig nøyaktig tretti år siden. Howard Zinns «A People's History Of The United States» er en av de mestselgende historiebøkene i USA. En bok president Barack Obama har omtalt i positive ordelag.

Neste uke slippes en dokumentarfilm, «The People Speak», som er en slags hyllest til Zinns bok og en tilknyttet bok, «Voices Of A People's History».

Filmen skal inneholde stemmene, ordene til kildene til «A People's History Of The United States», fremført som sanger, dikt, brev og taler. Ved siden av et stort antall ukjente veteraner, fagforeningsarbeidere, anti-slaveri-aktivister (abolitionists) og andre vanlige amerikanere, møter vi historiske opprørerstemmer som Frederick Douglas (den første prominente afro-amerikanske politikeren), Susan B. Anthony (1800-talls feminist), Bob Dylan, indianerhøvdingen Chief Joseph, Muhammad Ali og Langston Hughes (afro-amerikansk forfatter, poet, skribent).

«The People Speak» handler om sosial forandring og utvikling, initiert og gjennomført nedenfra. Det handler om vesentlig politisk uenighet og protester i mange utgaver, med forskjellige styrker.

Det er grunn til å reflektere over at Bob Dylan, hvis stemme på begynnelsen av 60-tallet var synonym med protest, så til de grader at han selv tok til motmæle, protesterte, mot sin egen posisjon, stiller seg i spissen for de tolv artistene som er med på «The People Speak». Ringen kan sies å være sluttet, Bob Dylan fremfører sitt eget forbilde, Woody Guthries «Do Re Mi», akkompagnert av Ry Cooder og Van Dyke Parks.

«Do Re Mi» handler om at du ikke har noe å gjøre i det forgjettede land, California, om du ikke har penger, altså «do re mi». Skrevet om migrasjonen fra midtvesten under støvstormene på 30-tallet, i depresjonstida.

Bruce Springsteen legger seg fint inn bak Dylan, med en utsøkt nedstrippet versjon av sin egen John Steinbeck-inspirerte sang «The Ghost Of Tom Joad». Bedre fremført enn originalen.

Ikke overraskende er Dylans egen sangkatalog representert her, med sterke tolkninger av «Masters av War» av Pearl Jams Eddie Vedder og «Only a Pawn in their Game» av Black Crowes' Rich Robinson.

Randy Newman (Bergensfestaktuell senere i våres), Jackson Browne og Taj Mahal gjør også egne klassiske sanger, henholdsvis «Sail Away», «Drums Of War» og «Blues With A Feeling».

Pink henvender seg direkte til presidenten, den forrige, med sin egen, ubehagelige «Dear Mr. President”. Forvent ikke at George, The X, svarer med det første.

Lupe Fiasco stiller også med egenskrevet materiale, «American Terrorist», fundert på en Chick Corea-komposisjon.

Ur-California-punkerne Exene Cervenka & John Doe serverer «See How We Are» , mens neo-soulsangeren John Legend tolker juvelen innen protestsoul, Marvin Gayes «What's Going On?».

Kona til Steve Earle bærer fanen for alt-countryfamilien og graver dypt i det forrige århundrets sangkatalog med aldri irrelevante «Brother Can You Spare A Dime?».

Tolv sanger, tolv fokuserte artister med et budskap. Akkurat passe. Aldri kjedelig.

Kjør film!

Tidigare publicerad p ABC Nyheter

/Tom Skjeklesæther