Recension
Lovett, Lyle
Natural Forces
(Curb)

De fleste som er opptatt av musikk, er kjente med begrepet «norgesvenn». En betegnelse på utenlandske artister som enten selger unormalt mange plater i Norge, eller som er her (for) ofte på konsertbesøk.

Riktignok er det en smule forvirring i bruken av betegnelsen, det kan brukes nedsettende om artister med lav status, og da er «norgesvennskapet» å oppfatte som en utnytting av godtroende nordmenn og det kan benyttes som en gjensidig æresbevisning. Det er for eksempel få som synes at det er flaut at Leonard Cohen selger uvanlig mange plater i Norge eller har flere norske stoppesteder på sine Europaturnéer.

På midten av 80-tallet dukket det opp en ny generasjon amerikanske countryfolkartister, mange av dem med texasbakgrunn. Steve Earle og Nanci Griffith har i aller høyeste grad blitt å betrakte som «norgesvenner».

Det skjedde dessverre ikke med deres kollega, Lyle Lovett, en sanger/ låtskriver som ikke står tilbake for verken Earle eller Griffith.

Lyle Lovett har kun besøkt Norge en gang, på slutten av 80-tallet varmet han opp for amerikaneren Lee Clayton (temporær «norgesvenn»), på legendariske Cruise kafé på Aker Brygge. Lovett knocket alle, kun med akustisk gitar og en medmusiker som spilte cello.

Men Lyle Lovett er definitivt mer kjent for sine ekspansive musikalske projekter, allerede hans tredje utgivelse het «Lyle Lovett and his Large Band». En av de aller beste konsertene jeg har sett noensinne, var med Lyle Lovett og hans 18 musiker store ensemble på Paramount Theatre i Austin, Texas.

Komplett med strykere, blåsere, kor og et steelgitarbestykket countryband av aller ypperste merke. Da ga han til beste sanger fra sitt fantastiske 97-album, «Pontiac», bl.a. «If I Had A Boat», «Walk through the Bottomland» og den gåsehudfremkallende sjalusi/ morderballaden «L.A. County».

I 1993 havnet Lyle Lovett i alle verdens kjendisukeblader takket være sitt ekteskap med film superstjernen Julia Roberts. Paret hadde truffet hverandre på settet til Robert Altmans film «The Players». Lovett og hans karakteristiske høye sveis var en av Altmans favoritter på midten av 90-tallet, han er også å se i suksessfilmen «Short Cuts». Ekteskapet med Roberts varte bare et par år, men Julia og Lyle skal fortsatt være gode venner.

Siden debuten i 1986 har Lovett laget ti studioalbum. Underveis har han vist seg like vanskelig å temme musikalsk som hestene han oppdretter på sin texanske ranch. Lovett har blandet frisk fra uttrykkene som blåser over den store prærien han har vokst opp på, country, jazz, gospel, folk, blues og rock. Han har etablert seg om en låtskriver på høyt nivå, og han har gjort mye for å fremme kvalitetene til flere av sine mindre kjente låtskriver kolleger.

Det siste gjør han også på nye «Natural Forces». Her er sangbidrag fra kultlåtskrivere som Eric Taylor (ex-Nanci Griffith ektemann), Don Sanders, Tommy Elskes, David Ball, Vince Bell og, selvfølgelig, Townes van Zandt. Hans «Loretta» for en sober presentasjon, der Lovetts karakteriske stemme utnyttes til perfeksjon.

«It's Rock and Roll» er skrevet sammen med Lyles gamle studiekamerat, Robert Earl Keen, en sang som musikalsk ikke vil bli felt for feilannonsering, men som tekstmessig tar for seg rockerens kunstige liv, der selvrespekt og anstendighet ofres for virksomhetens mange krav og fristelser.

«It's Rock and Roll» er avvikeren i et repertoir som ellers er noe av det mest texas-country Lovett har laget på mange år. «Pantry» serveres til og med i både countyversjon og «acoustic version», som betyr bluegrass.

Lovett lager alltid plater sammen med de aller beste musikerne som er å oppdrive. «Natural Forces» er intet unntak, broren til Alison Krauss, Victor, spiller bass, Russ Kunkel trakterer trommene, Stuart Duncan spiller fele, Sam Bush er best på mandolin og maestro Paul Franklin limer inn steelgitar-licks som sitter som kontaktpapir.

Lyle Lovett lager på «Natural Forces» country på aller høyeste nivå, innimellom med tekster der tunga er godt plantet i kjaken, men aldri på en slik måte at det melder seg tvil om at hans kjærlighet til sjangeren er dyp og genuin.

At han ikke er «norgesvenn» er utelukkende vårt tap.

Tidigare publicerad på ABC Nyheter

/Tom Skjeklesæther

Lyssna på Spotify