Recension
Dylan, Bob
Christmas In The Heart
(Columbia/SonyBMG)

Mer og mer tyder på at Bob Dylans prosjekt nå er å ikke etterlate seg et ettermæle som et grinete, gammelt geni. Etter årtier med vanskelig tilgjengelighet, skyggeboksing mot pressen og en klar aversjon mot å gi fansen det de ønsker seg, har de siste årene handlet om en Bob Dylan som oftere og oftere er imøtekommende.

Ikke nødvendigvis på de mest selvfølgelige måtene, men ved å la fans og studenter av hans musikk ta del i hva som driver ham, hva som inspirerer ham og ikke minst ved en stadig ekspanderende raushet mot sine kolleger, nålevende som døde.

Vi har fått første bind i hans bebudede selvbiografitrilogi, vi har blitt ytterligere kjent med ham via Martin Scorseses omfattende biografiske dokumentar, «No Direction Home», vi har hatt anledning til å høre ham som programleder i den suksessfulle radioserien «Theme Time Radio Hour» (der han er en kløpper på å fortelle vitser!) og han har gitt ut en serie plater på høyt nivå.

Hentet både fra sine omfattende arkiver og helt nye produksjoner, som alle har gledet både hardcore fans og et stadig voksende publikum.

Flere av de siste platene har pekt lenger tilbake i den omfattende, folkelige amerikanske musikkhistorien enn hva han tidligere refererte seg til, og han har laget disse ikonoklastiske bluesplatene med svært kompetente og sympatiske band.

I dette perspektivet er det ikke så overraskende at Bob Dylan nå også utfyller sin mangslungne katalog med den, i hvertfall i USA, obligatoriske øvelsen, juleplate.

Det har selvfølgelig aldri passet bedre at platen er produsert av Dylan selv under pseudonymet Jack Frost. Med på musikerlaget er de samme overlegne instrumentalistene som gjorde hans siste utgivelse, «Together Through Life» til en flott plate; den trofaste bassisten Tony Garnier, trommeslageren George Receli, multiinstrumentalisten Donnie Herron, Los Lobos-gitaristen/ trekkspilleren David Hidalgo, utøket med gitaristen Phil Upchurch og organisten Patrick Warren.

Det som kommer til å overraske mange ved første gjennomlytting er Dylans fullstendig ikke-ironiske tilnærming til et knippe sanger som vi alle har sterke forhold til, for eksempel «Here Comes Santa Claus», «Winter Wonderland», «Hark The Herald Angels Sing», «Little Drummer Boy», «Have Yourself A Merry Little Christmas» og «O' Little Town Of Betlehem».

Sangene er spilt helt etter boka, inkludert et kor som kunne vært hentet ut av Hollywood med smørsida opp, medio 50-tall. Midt i denne velværen flyter, skvulper, stanger Dylans stemme, som en fullstendig troverdig julenisse med 68 sesonger av pipeklatring bak seg.

Aller mest festlig er «Must Be Santa» som smeller av gårde i et forrykende tempo, som om Rudolf Det Rødnesede Reinsdyret skulle ha fått viagra i foret. Trekkspillet til Hidalgo går på høytrykk, og i soloen siterer han jammen i meg musikken som Snevit og de Syv Dverger danser til i tegnefilmen fra 1937!

Bob Dylan donerer sine royalties fra salget av «Christmas In The Heart» til World Food Programme og Crisis.

Det finnes for øvrig et begrenset opplag av en deluxe-utgaven av plata, inneholdende fem julekort med konvolutter. Jeg ville ikke ventet med å sikre meg den.

Tidigare publicerad på ABC Nyheter

/Tom Skjeklesæther

Lyssna på Spotify