Recension
Winnerbäck, Lars
Tänk om jag ångrar mig och sen ångrar mig igjen
(Universal)

Ryktene om denne niende plata til den svenske rockpoeten Lars Winnerbäck har hevdet at trettitreåringen musikalsk skal ha beveget seg i retning av bandet Kent, en av de andre dominerende post-årtusenskiftet artistene i broderlandet.

For undertegnede var ikke det spesielt oppløftende røyksignaler, jeg foretrekker sigarettene Kent fremfor bandet. Og jeg røyker ikke engang.

Jeg traff Winnerbäck første gang på Gamla i Oslo i 1997. Da var han med Stefan Sundström, på opplæring sammen med mesteren. Om jeg ikke husker helt feil hadde han akkurat sluppet plata «Rusningstrafik». Under alle omstendigheter stod det klart at Winnerbäck, bak sin lett sjenerte opptreden, hadde noe å fare med. Ikke minst hadde han en stemme som festet seg.

Men der og da var det likevel ikke så mye som pekte i retning av at den rødhårede tyveåringen skulle ha det i seg til å bli det neste årtusenets Ulf Lundell.

Men Lars Winnerbäck har lykkes med det meste. Tiåret som gikk fra Gamla frem til folkrockplata «Daugava» (2007) har vært en sammenhengende karrieremessig opptur. I fjor bestemte den norske avdelingen av Universal seg for å ta et krafttak for å sørge for at Winnerbäcks norgeskonserter ikke bare var events for svenske servitører med hjemlengsel.

Den custom-lagede samleplata «Over Grensen» (med bonus konsertCD fra Rockefeller i Oslo) gjorde susen, kombinert med en akustisk turné som trakk fulle hus der den landet. Neste gang er det Oslo Spektrum som gjelder.

«Tänk om jag ångrar mig och sen ångra mig igjen» (puh) er definitivt kalibrert for å hamle opp med publikum størrelse XL.

Denne gangen får Winnerbäcks tro-tvil-håp-poesi bryne seg på arrangementer som er massive vegger av elgitarer og synth-riff, trommene pisker sangene fremover, dog uten at sangen forsvinner i malstrømmene.

Det er Winnerbäcks stemme og hans evne til å skrive sterke melodier som er fundamentet i hans appell. Så lenge vokalen er så dominerende plassert og hans arsenal av fengende refreng synes på plusssiden står Winnerbäck den av.

Men det blir for mye Kent til at dette når opp til «Rusningstrafikk» og de to beste, «Söndermarken» og «Vatten under Broarna».

Tidigare publicerad på ABC Nyheter

/Tom Skjeklesæther