Recension
Webb, Jimmy
Cottonwood Farm
(Bonnier Amigo Music)

Låtskriveren Jimmy Webb synes ha vært her siden tidenes morgen. Med sanger som «By the Time I Get To Phoenix», «Wichita Lineman», «Galveston», «The Moon Iis A Harsh Mistress», «MacArthur Park», «Up, Up And Away» og «Highwayman» på CV-en, har Webb plassert seg i populærmusikken fra de siste femti årene med en status som bare toppes av Dylan og Lennon/ McCartney.

Det er derfor overraskende at Jimmy Webb bare er 63 år gammel. Sangene hans var med og skapte karrierer, for blant andre Clen Campbell og 5th Dimension, allerede på 60-tallet.

Han har et drøyt dusin egne plater bak seg, utgivelser som nok først og fremst har vært satt pris på av andre artister som hørte fantastisk materiale strømme fra oakiens hånd. Det er for eksempel grunn til å merke seg at vår egen sangerinne, Radka Toneff, fant sin karrieresang med nettopp «The Moon Is A Harsh Mistress».

Å sette seg inn i Jimmy Webbs produksjon og alle artistene som har nydt godt av hans unike kombinasjon av melodisk teft og billedrik og tidvis mystiske poesi er et studium i seg selv.For elleve år siden utgav Webb boka «Tunesmith/ Innside The Art Of Songwriting», obligatorisk pensum for alle som drømmer om en fremtid innen faget.

For ti år siden dukket to av Webbs sønner, Christiaan og Justin opp i platemarkedet med egen utgivelse. Brødrene gjorde bl.a. en vellykket showcase i Oslo i kjølvannet av utgivelsen. Så vidt vites er The Webb Brothers fortsatt en operativ enhet, antakelig utvidet med broder James.

På «Cottonwood Farm» stiller ytterligere en Webb-bror, Cornelis, på bass.
Webb-ingen stopper ikke der, her er også bestefar Bob Webb, Camila Webb og Sara Beth Webb (alle sang) med.

Jimmy Webbs egen musikk har alltid vært pianobasert og på «Cottonwood Farm» spiller hele fire Webber piano. Ved siden av tangentene, er det distinkte strykerarrangementer som kjennetegner Webbs musikk.

Låtskrivingen er her fordelt mellom Jimmy og Webb Brothers og to av Jimmys klassikere fremføres med stor overbevisning, «Highwayman» og «If These Walls Could Talk».

Sentral er også det 12 minutter lange tittelsporet, et detaljert nostalgisk tilbakeblikk på oppveksten i Oklahoma, med det som må være bestefar Bob som gjennomgangsfigur («Used to listen to my Rock'n'Roll/ He never really liked it though/ He was not a rocking man»).

Hele familietreffet avsluttes med at Bob synger «Red Sails In The Sunset».

Da er det ikke vanskelig å skjønne at Jimmy skriver at initiativet til denne plata er hans aller beste beslutning noensinne. Da må vites at han har altså noen oppsiktsvekkende kreative beslutninger å sammenligne med.

Tidigare publicerad på ABC Nyheter

/Tom Skjeklesæther

Lyssna på Spotify