Recension
Helm, Levon
Electric Dirt
(Vanguard/EMI)

For et par år siden hadde jeg den udiskutable gleden å få med meg en av tidligere The Band-trommeslager- og sanger Levon Helms legendariske «Midnight Rambles». Musikalske happenings som går av stabelen hjemme på Levons kombinerte bolig og studio, bare noen minutters kjøring fra hovedgata i Woodstock.

Der byr Levon og hans band på tettpakkede konserter, gjerne med gjester, foran et publikum på maks et par hundre.

Lørdagskvelden jeg og mine buddys var til stede var, selv i «Midnight Ramble»-målestokk, spesiell. Ikke bare var det Halloween, med Levons eiendom full av nennsomt utskårede gresskar, det var også markeringen av utgivelsen av Levons første, ordentlige egne utgivelse på 25 år.

«Dirt Farmer» fikk gjennomgående knall mottakelse i pressen og endte opp med å vinne en Grammy for Beste Tradisjonelle Folkplate i 2007. I tillegg kapret Levon priser og oppmerksomhet under fjorårets Americana Music Awards i Nashville, der Levon tok med seg sitt «Midnight Ramble» til historiske Ryman Auditorium, også kjent som Grand Ole Opry.

«Dirt Farmer» ble produsert av Levons datter, Amy Helm og tidligere Bob Dylan-gitarist Larry Campbell og hadde fokus på sanger som Levon vokste opp med i Arkanas på midten av 1900-tallet. I tillegg sanger av Steve Earle, Buddy & Julie Miller og Paul Kennerley.

Lydbildet var preget av allehånde akustiske instrumenter, Grammy-tildelingen for tradisjonell folk var på ingen måte upresis. Men den røde tråden var selvfølgelig Levon karateristiske stemme, mirakuløst restituert, om en smule rustnere, etter å ha bekjempet kreft i halsen.

Med suksessen til «Dirt Farmer» fikk Levon Helm endelig balanse i regnskapet som utkjempes mellom ham selv og tidligere The Band-gitarist og låtskriver Robbie Robertson om ettermælet til det banebrytende ensemblet med det blåhvite navnet.

Helm har aldri lagt skjul på at han synes det var bittert at Robertson valgte å legge The Band dødt, akkurat da de sto på sin karrieremessige høyde, på midten av 70-tallet. Han har selv skrevet en biografi om The Bands bemerkelsesverdige historie og feiden mellom ham og Robertson er full av dramatiske hendelser og krasse meldinger.

Men mens Robertson lar det gå lenge mellom hver gang han lar høre fra seg, oftest i forbindelse med arkivutgivelser fra The Band, har altså Levon nå virkelig fått opp steamen.

«Electric Dirt» er både et signal om musikkens link til «Dirt Farmer», utvetydig mer strømførende enn forgjengeren og et nikk til Helms gamle kompis, bluesgiganten Muddy Waters album «Electric Mud» (1968).

I «The Last Waltz», Martin Scorseses fantastiske konsertdokumentar over The Bands siste runde, er Muddy Waters med takket være Levons krav om hans deltagelse.

Muddy Waters er også representert med to sanger på Larry Campbell-produserte «Electric Mud»; «Stuff You Gotta Watch» og «You Can't Loose What You Ain't Never Had».

Han er i godt selskap. Her er sanger signert Roebuck «Pops» Staples, Jerry Garcia og Robert Hunter (en knallversjon av «Tennessee Jed»), Happy Traum, Carter Stanley (bror av Ralph), Randy Newman, Olabelle (Amys band), Larry Campbell og Richard Caroll Lamb & William E. Taylor. Sistnevntes «I Wish I Knew How It Would Feel To Be Free», er best kjent i Nina Simones versjon.

Levon og Campbell har skrevet platas eneste nye Helm-sang, «Growin' Trade», som spinner videre på Levons bakgrunn som sønn av hardt prøvede bønder. «I used to farm for a living, but now I'm inn the growing trade...» antyder at fortelleren beskjeftiger seg med illegal vekstnæring for å få endene til møtes. En virksomhet som Helm sant å si også har en viss kjennskap til, fra konsumentens side.

Det som virkelig er med på å utstyre «Electric Dirt» med den direkte linken til The Bands storhetsdager, ved siden av Levons værbitte stemme, er hans egenartede tromming. Like morsomt å være vitne til live, som kuskende, gyngende til stede her.

«Electric Dirt» inneholder alt det Levon har vært forbundet med gjennom sitt 60 år(!) lange musikalske virke: Country, blues, bluegrass, gospel og blåser-marinert Louisianne-musikk. Allen Toussaint er med å arrangere Randy Newmans hyllest til den mytiske Louisianna-guvernøren Huey Long, «Kingfish». Vi kjenner lukta av crawfish.

Tvers igjennom synger Amy Helm og Larry Campbells kone, Teresa Williams, utsøkte harmonier som rammer inn Levons klart verneverdige stemme.

Dette er amerikansk urkraftmusikk, den er hentet rett ut av jorda og den tåler så visst at den kjøres på ren, elektrisk kraft.


Tidigare publicerad på ABC Nyheter

/Tom Skjeklesæther

Lyssna på Spotify