| |||||||
Recension
Knutsen, Christer
Would You Please Welcome Christer Knutsen
(Frode records)
Christer Knutsen er norsk rocks Leon Russell! Multitalentet som behersker mange instrumenter, skriver egne sanger, synger med en svært egenartet stemme og atpåtil ser ut som en rockstjerne. I overgangen 60-70-tall var Leon Russell renessanserockeren som spilte piano på andres plater, ga ut suksessfulle egne plater, hang med Bob Dylan, Willie Nelson, Eric Clapton og George Harrison og stod bak turneen som breaket Joe Cocker i USA. I tillegg så han ut som en krysning av julenissen og en statist fra en George Romero-film.
Jeg vet at Christer Knutsen liker Leon Russell og gjerne spiller en Russell-sang når han setter seg ved pianoet.
Nå er det ikke slik at »Would You Please Welcome Christer Knutsen« ligner påfallende på noen Leon Russell-plate. Men paralellene ligger i at Christer har den samme fordomsfrie tilnærmingen til musikken som preget de beste artistene før båstenkende markedsførere fikk makten i platebransjen. Derfor debuterer Christer med en salig blanding av lurvete pubrock, country, gospel og lettere animerte ballader.
Christer har bakgrunn fra alt-countrybandet Tumbleweed, han har spilt Johnny Cash i Botsfengselet i Oslo til ære for Mannen i Svart, han har backet den norske rootsduoen Eriksen og han evner å ta det meste på hælen, fra Grateful Dead til Big Star, fra Little Feat til Gene Clark.
Christer har de viktigste delene av rockhistorien inne og han lar det flomme fritt der han skrålesynger seg gjennom fuktige netter på honkytonken.
Høydepunktene på »Would You Please Welcome« er »Forget This Dance«, en forsmådd elskers bitre avvisning på vinglete bein med et klebrig refreng og hardt tilegnet visdom »..trust is an overrated virtue..«. Dernest platas meste countrylåt, »Watching You Steal my Pain» der kneppende banjo og vindskeiv fele forflytter deg til lokaliteter der fint lite av det som drikkes kommer med etikett.
Avslutningen, utmarsjen om du vil, skjer i nært samarbeid med Frelsesarmeen. »No Trace of Me« lyver om innholdet, Christer er veldig til stede i en sang som uten problem kunne sklidd inn på en tidlig Tom Waits-plate.
Christer Knutsen har ankommet norsk rock for fullt. Regn med at han dukker opp både her og der i årene som kommer. Selvfølgelig er han mer enn velkommen.