Recension
Olson, Mark & Gary Louris
Ready For The Flood
(New West)

For fans av The Jayhawks varmer det hjertet at de to kompisene Mark Olson & Gary Louris har funnet tilbake til hverandre.

Undertegnede er av den oppfatning at den dagen noen får surret seg til å sette sammen den riktige «The Best Of The Jayhawks», så er verden beriket med en av populærmusikkhistoriens aller flotteste samlinger.

Mark Olson var medlem av The Jayhawks' første tiår, gjennom fire album, men hoppet av etter klassikeren «Tomorrow The Green Grass» i 1995 (når dukker det selvtitulerte debutalbumet opp på CD forresten? Utlovet av Lost Highway i fjor).

The Jayhawks laget ytterligere tre album post Olson, alle pop/rock-plater på høyt nivå, sist fantastiske «Rainy Day Music» i 2003.

«Ready For The Flood» ble påbegynt og spilt inn inn før Gary Louris' solodebut «Vagabonds» som kom ut tidligere i år. Da hadde Olson & Louris allerede gjennomført et par felles turneer, bare utstyrt med sine velklingende kassegitarer.

Plata er produsert av The Black Crowes' frontmann Chris Robinson, som også satt i studioet under Louris innspilling av «Vagabonds». Han har bidratt til en plate som i alt vesentlig grad setter fokus på det lydbildet som duoen turnerer med; stemmer og gitarer. Bare et par-tre sanger er utvidet med tilbakeholdent perkusjon og litt keyboards.

Da Olson & Louris sto på samme scene i Frognerbadet på forsommeren under Norwegian Wood hørte vi ingenting av materialet fra «Ready For The Flood», bare sanger fra karenes respektive soloplater og fra felles Jayhawks-utgivelser.

Da jeg så Olson & Louris sammen i Nashville under høstens Americana Music-konferanse i Nashville, var det imidlertid sangene fra «Ready For The Flood» som sto i fokus, sanger som de har skrevet sammen.

Magien som Jayhawks-fans tørster etter er tilgjengelig i rikt monn her, den som oppstår mellom Olson og Louris særpregede, ofte skjøre stemmer. De som er inneforstått med fenomenet vil oppleve at håret reiser seg på armene både titt og ofte. Dette er 90-tallsgenerasjonens parallell til Simon & Garfunkel og Crosby & Nash.

Aller best er «The Rose Society», «Saturday Morning On Sunday Street», «Black Eyes», «Doves And Stones», «My Gospel Song For You» og «Life's Warm Sheets».

Noen av sangene her er likevel ikke blant duoens aller sterkeste melodier. Det trekker uunngåelig helhetsbildet en smule ned.

Derfor fremstår «Ready For The Flood» som svakere enn både Louris' «Vagabonds» og Olsons ovveraskende fokuserte «The Salvation Blues», en av fjorårets aller fineste plater.

Men det betyr selvfølgelig ikke at plata ikke er en must for oss fans, og en høyst betimelig påminnelse om hvor bra Olson & Louris er sammen.

Tidigare publicerad av ABC Nyheter

/Tom Skjeklesæther