Recension
Young, Neil
Sugar Mountain - Live At Canterbury House 1968
(Reprise/Warner)

Året er 1968, Neil Young har kranglet ferdig med Stephen Stills for anledningen og deres band, Buffalo Springfield, er oppløst.

Neil er 22 år gammel og det er, når spolebåndopptageren ruller på Canterbury House i rockbyen Ann Arbor, Michigan, to-tre dager til Neil slipper sin selvtittulerte solodebut. Publikum har med andre ord ikke hørt de fem sangene her som er å finne på «Neil Young»: «The Last Trip To Tulsa», «The Loner», «If I Could Have Her Tonight», «I've Been Waiting For You» og «The Old Laughing Lady».

Neil er nervøs, han er vimsete (nesten som en kanadisk Lars Lillo-Stenberg, gett), han sporer av og ut i lange monologer som likevel tydeliggjør at han allerede besitter velutviklet selvironi. Han passerer nesten som standup-komiker, spesielt i historien fra sin tid som bokhandelmedarbeider på speed.

Neil Young: «Sugar Mountain - Live At Canterbury House 1968»Neil Young: «Sugar Mountain - Live At Canterbury House 1968»

Det er selvfølgelig sangene fra Buffalo-epoken som gjør at salen er full, til arrangørenes store overraskelse(!), sanger som opprinnelig ble ble fremført med 60-tallets ofte ornamentale popproduksjon; «Mr. Soul», «Expecting to Fly», «Broken Arrow» og «Nowadays Clancy Can't Even Sing».

Her får de nedstrippede fremføringer, lenge før unplugged-konseptet, som tydeliggjør at Neil var en uvanlig låtskriver fra første stund. Dette er i de fleste tilfellene sanger som har tålt tidens tann og som Neil-fanatikere har fått servert på konsert med uregelmessige mellomrom helt frem til i dag.

Med på Neils åpenbart improviserte låtsliste er også tittelsporet «Sugar Mountain», en av disse sangene som har svevd rundt i Young-universet, som semiobskuritet siden.

Selv om artisten Neil Young, med sin karakteristiske kvikksølv-tynne stemme, åpenbart er etablert på dette tidspunktet, er ikke fremføringene så overbevisende at det ikke er umulig å se for seg at Neil, med litt uflaks, kunne ha forsvunnet ut av pop/rock-historien på dette tidspunktet.

Det var mange jevnaldrende av Neil som drev med det samme på dette tidspunktet, og som nok kunne sies å ha nådd lenger i 1968. I bakspeilet vet vi at kanadieren var mannen som hadde det som skulle til for det virkelig lange løpet.

Derfor er det veldig interessant at det nå ser ut til å bli realiteter av utgivelsen av «The Archives Vol. 1», karriereboksen som Neil har ertet sine trofaste fans med siden tidenes morgen.

Lydfriken Neil har også her sendt med en bonus-DVD-utgave av «Sugar Mountain - Live At Canterburry House 1968» (bare lyd, ikke bilder), der det også er lagt inn en femminutters trailer for «Archives Vol.1», med påstått utgivelse i slutten av januar.

Det svært omfattende materialet, fordelt på 10 DVD-plater eller Blue-Ray disker, graver i Neils virksomhet frem til og med utgivelsen av milepælen «Harvest».

Det vil garantert være nok til at vi ikke ser noe mer til Neil-fansen før snøen smelter.

Tidigare publicerad på ABC Nyheter

/Tom Skjeklesæther