Recension
Blandade Artister
Touch My Heart - A Tribute to Johnny Paycheck
(Sugar Hill/ Playground)

Den første kvelden jeg noensinne tilbrakte i USA, en høstdag i 1980, dro jeg og vennene mine på Lone Star cafe i New York for å se Johnny Paycheck. Det ble en selsom opplevelse. Min kunnskap om Paycheck, som egentlig het Donald Eugene Lyttle, var begrenset til crossoverhit´en »Take this job and shove it«. En sang det var lett å indentifisere seg med for alle som hadde eller hadde hatt en drittjobb. I bakhodet surret et og annet rykte om at Paycheck var en countrysanger som gjorde rockerne rangen stridig som vildmann.
Som absolutte førstereisere i Det Store Eplets natteliv var vi de første som betalte inngangsbillett på den legendariske honkytonken denne kvelden og sikret oss dermed de tre beste plassene i baren, så nær scenen at vi uten problemer kunne skåle med artistene.
Det avstod vi imidlertid fra da vi skjønte hvilken tilstand Paycheck var i. Han ravet ut på scenen og prøvde forgjeves å få på seg gitarremma. En av bandmedlemmene sa et eller annet som fikk ham til å snu seg. Da han igjen snudde seg mot publikum, traff mikrofonen ham i nesa. Paycheck trodde at noen slo etter ham, slapp instinktivt gitaren og langet ut et svingslag i løse lufta!
Paycheck ble født i Greenfield, Ohio i 1938 og livet hans var gjennomsyret av vold. Militærkarrieren hans parkerte da han slo høl i hodet på en offiser på femtitllet, og i 1989 skjøt han en mann i hodet på en bar i Ohio. For det siste fikk han en lengre fengselsdom. Da han kom ut klarte han allikevel å rette seg opp og spilte det meste av tiden frem til han døde 18. februar 2003. Jeg hadde gleden av å hilse på ham på turnébussen etter at han hadde sunget selveste Merle Haggard av scenen i Austin, Tx i 1998.
»Touch My Heart« er et resultat av entusiasmen til to Paycheck-fans, Fran Pelzman Liscio (som har finansiert prosjektet) og alt-country-rockeren Robbie Fulks. Robbie har fra han dukket opp på musikkscenen med debuten »Country Love Songs« (1996) utvist en teft for countrymusikkens møkkete-realistiske historie, som står i skarp kontrast til de pick-up-kjørende deodorantene som Nashville pusher i dag. Poeter som Harland Howard, Willie Nelson, Tom T. Hall, Bobby Bare og Roger Miller, som i likhet med Paycheck, skrev om virkelige menneskers liv med kjærlighet, humor og forbløffende innsikt.
Fulks har laget »Touch My Heart« basert på ideen om at en konsistent plate trenger ett band. Husbandet teller bl.a. Lloyd Green, som spilte steel med Paycheck på sekstitallet, og Redd Volkaert, som har spilt med Merle Haggard og for tiden lever av honkytonkene i Austin. Dermed er fundamentet for denne platens overbevisende utvalg sangere perfekt.
Neko Case åpner ballet like overbevisende som Larry Cordle avslutter det. »If I´m gonna sink (I might as well go to the Bottom)« er et overlegent eksempel på den fandenivoldske holdningen som preget Paychecks sanger på sekstitallet, da han også laget kult-sangen »Pardon me (I´ve got someone to kill)«. Her slår Neko Case fast at hun er verdens-klasse countrysangerinne, alternativ eller ikke. Men hun er selvfølgelig ikke alene om å gjøre dette til en kompakt honky tonk jukebox. Ex- NRBQ gitarist Al Anderson er rørende i »Someone to give my love to«, poprocker Marshall Crenshaw er like bra som Honky-Hank som han i sin tid var Buddy Holly. Paychecks gamle kolleger George Jones og Johnny Bush står overbevisende sammen med yngre sangere som Mike Ireland, Hank Williams III, Bobby Bare Jr og Bill Yates. Mavis Staples sjelfulle versjon av tittelkuttet understreker at Paycheck alltid ballanserte terrenget mellom country og soul. Kvartetten Bobby Bare (sr.), Radney Foster, Buck Owens & Wilco´s Jeff Tweedy gjør »Take this job and shove it« til den up-yours- fingeren den er ment å være.
»Touch My Heart« er rett og slett et utmerket eksempel på at tribute-plater fortsatt har en fremtid og at de kan være med på rette søkelyset mot ufortjent glemte størrelser. Denne gangen slipper Johnny å slå.

/Tom Skjeklesæther