Nyheter
Norsk platina-trofé til Plant & Krauss i Oslo i går
Datum: 2008-05-19

Det var tre ytterst velkledde artister som møtte pressen for en rask seanse før konserten i Oslo Spektrum i går kveld. Robert Plant var iført skreddersydd Manuel-jakke og spisse cowboystøvler, Alison Krauss stilte med en flagrende kjole og høyhælte støvler som ville fått Fleetwood Macs Stevie Nicks misunnelig og T-Bone Burnett så ut som om han bare var på visitt fra nok en musikkarkeologisk utgraving på begynnelsen av forrige århundre.

Alle tre i fortreffelig humør og åpenbart vel i hverandres selskap. Hver for seg har de også alle feiret de største fremgangene som er mulig innenfor sine respektive felt; Bluesbassert hardrock, perfeksjonistisk bluegrass og enestående filmsoundtrack.

Men sammen har de altså også truffet innertier med en plate som kanskje kom overraskende på Robert Plants gamle Zeppelin-fans og ditto på Krauss store skare bluegrass-purist-fans. Men som det allikevel finnes pekere til i begges karrierer. Plant har lenge vært tydelig på at han er godt over heavy-gjennomsnittet interessert i folkemusikk og Krauss har også ført en solokarriere der popmusikken har vært en viktig bestandel. T-Bone Burnett har utviklet det til et varemerke å ta fatt i musikk som de fleste anser som død og begravet, for så å presentere det på overbevisende nye måter for nytt publikum. Hans dundersuksess med soundtracket til Cohen-brødrenes ”Oh Brother where art thou?” har blitt et referanse-verk for all tradisjonsmusikk.

Robert Plant er utvilsomt engelsk rocks vittigste og mest selvironiske rock-gud. I går var han snar med å understreke at det var T-Bone Burnetts fulle fortjeneste at ”Raising Sand” var blitt den kritiker og salgsmessige fremgangen den har blitt.

--Før T-Bone kom inn i bildet hadde vi ikke peiling på hva dette ville bli. Det tok cirka ti minutter etter at han innfant seg til det meste var på skinner. Du stiller deg der.. du går over dit.. også videre..Det var T-Bone som kom opp med låtforslagene også!

Alison Krauss kunne bekrefte at hennes kjennskap til Led Zeppelins plater, som i stor grad kom i årene rundt hennes fødsel (1971), i mange år var begrenset til at hun visste hvordan coverne så ut.

På spørsmål om hvorvidt det kom til å bli noen oppfølger til ”Rasing Sand” nikket alle, mens T-Bone med et skjevt smil kunne slå fast at de jo alle hadde all tid i verden. At de ikke hadde noen andre planer for de kommende årene..

Det ble noen øyeblikks stussing og hevede øynebryn da undertegnede spurte om noen av dem hadde hørt den kommende platen til Jimmy Page & Union Station, ”Mudshark of Constant Sorrow”?

Det var Plant som befridde trioen fra ”sjokket” da han forstod at jeg refererte til 1.april-spøken som musikkbladet No Depression brakte på nettsiden sin for seks uker siden.

Läs mer om Plant, Robert & Krauss, Alison