ÅRETS BESTE ALBUM:

The Chicks: Gaslighter

Elsker dette energiske albumet om brudd, blir aldri lei album om oppbrudd, det er selve limet som holder livet sammen.

Tré Burt: Caught it from the Rye

Jeg elsker låtene og det ubeskrivelige som treffer meg meg inderlig ved første gjennomhøring. Kanskje det tidløse?
Utgitt på avdøde John Prines eget plateselskap, som også sier sitt.

Malin Pettersen : Wildhorse Dream

Malin har vært favoritt siden 2005, og Wildhorse Dream er en drøm av et album, spilt inn i Nashville! Malins stemme er om mulig bedre og mer sjelfylt enn noen gang.

S.G Goodman: Old Time Feeling

Fikk et tips for noen dager siden og fikk umiddelbart litt Lucinda Williams & Mary Gauthier-feel, uten at stemmene ligner. Ble forelsket fra første høring. Beste spor: Tender Kind

Johan Berggren: Lilyhamericana

Johan Berggrens friske debut på norsk gjorde 2020 til et strålende musikalsk år, og en stor glede med at ungdommen fortsetter med å videreføre køntri og viser, og har forbilder som John Prine og Hank Williams. Nytt album i januar 2021!

Cordovas: Destiny Hotel

Dette sier seg selv for enhver Americana-elsker. Og selv om bandet ikke har kunnet turnére i år, har de holdt det gående med å spille online-konserter flere kvelder hver eneste uke! Imponerende og jeg er sikker på at de er er bedre enn noen gang, når det blir mulig å turnére igjen.

Lucinda Williams: Good Souls Better Angels

Wow. Bare hør låtene »Man without a Soul” og «When The Way Gets Dark", jeg tenger ikke si mer her.

Gill Landry: Skeleton At the Banquet

On the road to trouble town! Jeg bare elsker stemingen på dette albumet, som ledes ut av den mektige låten Potrait of Astrid.

ÅRETS UTENLANDSTUR:

Det årlige turen til Americana UK Festival i Hackney, London med Rootsy-teamet. Musikk, mingling, møter med nye og gamle bekjente, livet blir ikke bedre.

ÅRETS OPPTUR:

Midt i pandemien oppdstod KRS Americana!
Festivalen i Kristiansand bød på de beste artistene Norge har å by på fortiden, filmvisning, vinyl-marked og musikalske overraskelser. To dager fullstappet med musikk og musikknerder, filmvisning av Heartworn Highways smeltet mitt hjerte.
Livemusikk, pluss det å tilbringe tid med musikkelskere, var medisinen jeg trengte i høst.

ÅRETS DIGITALE KONSERT:

Legenden Chip Taylor, live fra kjøkkenbordet upstate New York, ga oss den beste åpningen på Rootsys konsertserie For The Sake Of The Song, og tross for avstand i mil, så kjente vi varmen fra Chip og hans sanger. Ikke no jåleri, direkte til kjernen. Vi fikk til og med hilse på kona Joan.

ÅRETS NYKOMMER: Captain Sukram.
Musikalitet og menneskelighet som har blitt brygget i mange år, og materialisert seg i debutalbumet Pillowtalk & Sundowns!

[b]ÅRETS FØLGE MED INN I FRAMTIDA:

Thorleif Bratval. Bare å merke seg navnet først som sist.

ÅRETS LIVE KONSERT:

Ida Jenshus på Salt i sommer. Turnéåpning og et spillesugent band for et like livesugent publikum i sommer-Oslo. Magsik.

ÅRETS KONSERTSCENE:

Havna Scene i Levanger - a honkytonk in the outskirts of town
Midt i Trøndelag ligger denne rocka perlen, på nettopp havnen, og gir Levanger en New York-feeling. Drevet av ildsjeler og musikkelskere.

ÅRETS OVERRASKELSE:

Åse Kleveland & The Salmon Smokers (!) For en kombo!

ÅRETS LÅT:

Kenneth Norum - Old Pine
Det finnes låtskrivere, og så har du låtskrivere som lager varme, empatiske bilder, som Kenneth gjør her av sin bestefar. Old Pine er klemmen du trenger i 2020.

ÅRETS 2 JULELÅTER:

Jeg er ikke superfan av julemusikk, men har 2 låter på spillelista i år:
The Blue Highways: Won´t you choose love this Christmastime
The Northern Belle: Dim Down The Christmas Lights

ÅRETS THEME SONG:

Da er det gjenbruk og kortreist som gjelder:
Roy Lønhøiden: En fin kveld å leve

Sangen er fra 2005, men 2020 har gitt oss tid for refleksjon og tilbakeblikk. Jeg har jobbet med Roy Lønhøiden og Johan Berggren i høst og "En fin kveld å leve” ble for meg en foreløpig arbeidstittel på turnéen og en påminnelse på å aldri ta noe for gitt.