ÅRETS PLATER 2008
ERIK VALEBROKK

Det har kommet noen plater i 2008 som jeg ikke har fordypet meg tilstrekkelig i: Bon Iver og Fleet Foxes er to eksempler på nye artister der jeg ikke har »knekt koden«, som man sier. Fine ting, men jeg er liksom ikke helt i mål. Det er også flere andre artister jeg ikke har gitt nok oppmerksomhet, som Odd Nordstoga og John Mellencamp, men det er dette med å få tid til alt.

Her er iallfall platene og sangene som har gjort 2008 til et godt år for meg. Det vi tidligere kalte »årets singler« har jeg valgt å kalle »årets låter«. I disse nedlastningstider er singlen som medium helt borte, og det er sikkert ikke lenge til det regulære albumet er ute også. Jeg skal dog ikke avsi den dødsdommen, det overlater jeg til andre og klamrer meg heller til albumet som uttrykksform så lenge jeg klarer.

Noen få kommentarer: For det første vil jeg hevde at Duffys »Mercy« er årets suverent beste sang, kanskje til og med tiårets beste. Det er også en velfortjent monsterhit. Om albumet »Rockferry« neppe blir stående som noen klassiker, har sangen »Mercy« de rette ingrediensene – en fullkomment uimotståelig melodi og en sangprestasjon som oser sex appeal. Jeg ser sjelden musikkvideoer, men jeg har fått med meg videoen til denne, og den løfter faktisk sangen enda et lite hakk.

Duoen Børretzen/Myhre innfrir kanskje ikke hundre prosent på sin nye plate (blir det den siste denne gangen, tro?), men med »Blues til min bestefar (på farssiden)« har de komponert en av årets beste sanger, og det skal nevnes at White Lord Jesus’ comeback nok er velkomment, men at nyinnspillingen av »Song For A Dark Girl« med Haddy N’Jie på vokal setter resten av albumet »...into that good night« fullstendig i skyggen.

The Margarets er Norges beste popband, og i år har de jaggu gitt ut to album. Ikke dårlig, spesielt den gjennomgående høye låtkvaliteten tatt i betraktning. At Guns N’ Roses er tilbake, og det med et veldig bra album, er såpass oppsiktsvekkende at vi like godt kaller det »årets overraskelse«, men den er trygt inne blant årets viktigste og beste plater.

Til slutt legger jeg til at det ikke er noen egentlig rangering her. Alle nevnte sanger og album har i mine ører stor lytterverdi.


Årets låter

»Mercy«, Duffy
»If A Song Could Get Me You«, Marit Larsen
“Blues til min bestefar (på farssiden)”, Odd Børretzen & Lars Martin Myhre
“Behind The Ritual”, Van Morrison
“En High 5 & 1 Falafel”, Timbuktu
“Song For A Dark Girl”, White Lord Jesus m/Haddy N’Jie
“Jailhouse Tears”, Lucinda Williams m/Elvis Costello
“Det var den gong”, Ni Liv
»Bubbly«, Colbie Caillat
»Make It Mine«, Jason Mraz
“Human”, The Killers
“I Kissed A Girl”, Katy Perry

Årets album

Shelby Lynne – Just A Little Lovin’
Neil Diamond – Home Before Dark
Emmylou Harris – All I Intended To Be
Kasey Chambers & Shane Nicholson – Rattlin’ Bones
Sigur Rós – Með suð í eyrum við spilum endalaust
Paal Flaata – Old Angel Midnight
Nick Cave And The Bad Seeds, Dig!!! Lazarus Dig!!!
Ida Jenshus – Colour Of The Sun
The Margarets – Twenty Years Erased
The Margarets – Look For Love
The Felice Brothers – The Felice Brothers
Rodney Crowell – Sex & Gasoline
Tony Christie – Made In Sheffield
Onkel Tuka – Hotel Hellman
James McMurtry – Just Us Kids
Conor Oberst – Conor Oberst
Hayes Carll – Trouble In Mind
Black Kids – Partie Traumatic
Taylor Swift – Fearless
Finn Coren – I draumar fær du

Årets retro

Bob Dylan – Tell Tale Signs: The Bootleg Series Vol. 8

Årets overraskelse

Guns N’ Roses – Chinese Democracy