Bäst 2005
Cooder er årets plate. De andre er ikke rangert, de er bare nummerert i tilfeldig orden.
1) Ry Cooder: Chavez Ravine
Cooders magnum opus, et pachuko noir-hørespill. Hvis James Ellroy hadde vært Ry Cooder, så er dette L.A. Confidential. Utvilsomt årets beste album.
2) Tom Russell: Hotwalker
Enda et hørespill fra L.A. Denne gangen Beat-noir. Et soundtrack fra Charles Bukowskis epoke, med bade Buck Owens og Chet Baker. Storytelleren Tom Russells ballade om det forsvunne Amerika.
3) The White Stripes: Get Behind Me Satan
Denne plata har fått blandet mottakelse, men White Stripes har hverken solgt seg eller gått tomme. De er blitt tidenes kuleste gitar- og marimba-band. Sterk, naken og biltyvene var det et norsk band som het. Av en eller annen grunn faller det navnet meg i hu når jeg skal beskrive White Stripes. Iallfall naken.
4) Jim White Music From Searching For The Wrong-Eyed Jesus
Soundtracket til denne Andrew Douglas-filmen er satt sammen av den alternative countryartisten Jim White. Han hadde hovedrollen i filmen og flere låter på CDen. En sørstatsreise gjennom pinsemenigheter, trailerparker, kullgruver, fengsler og kjøpesentra. En fantastisk film der bl.a. forfatteren Harry Crews og rootsyfavoritten Johnny Dowd dukker opp. En slags moderne Harry Smith-versjon. Får aldri nok av denne plata der Cat Power, Handsome Family og 16 Horsepower står strålende til Clarence Ashley og Doc Watson, for å nevne noen.
5) Little Freddie King: You Don’t Know What I Know
En funky og værbitt bluesman som ble født i 1940 i Bo Diddleys McComb, Mississippi. Har spilt i barene i New Orleans i årevis, fikk utgitt You Don’t Know What I Know på Fat Possum. Knallhard Frankie Lee Sims-aktig juke joint-blues med Meters-rytmer. Har ikke lykkes meg å finne ut om Little Freddie King overlevde New Orleans-flommen.
6) Bobby Bare: The Moon Was Blue
- Han spilte på Sparta Amfi i min barndoms by Sarpsborg i 1964, da alle sang »Detroit City«. Mange år senere gikk det opp for meg at jeg burde ha vært der. Stilig crooner-country med Willie Nelson-takter.
7) Div artister: Sunday Nights. The Songs of Junior Kimbrough
Mississippi Hill Country-blues ble oppdaget for alvor på 90-tallet gjennom plateselskapet Fat Possums innspillinger av Junior Kimbrough og R.L. Burnside. Nå er begge døde, og deres musikk har skapt en hel bølge av yngre blues- og indierockere som spiller låtene. Heartless Bastards, Jon Spencer og Fiery Furnace er blant høydepunktene på denne sluggeren av en samling, men moralen er: hør originalene.
8) Diverse artister: I Believe To My Soul
Allen Toussaint i kjempeslag på denne Joe Henry-produksjonen sammen med Ann Peebles, Irma Thomas, Mavis Staples og Billy Preston. NOTHING BUT SOUL.
9) The Fabulous Thunderbirds: Painted On
Steve Berlin er produsent, Nick Curran og Kirk Fletcher er gitarister, og Detroit Cobras-sangerinnen Rachel Nagy gjester, Kim Wilson skriver flotte nye låter. T-Birds er hippe igjen med en plate som høres ut som den kunne ha kommet ut for 20 år siden, mellom T-Bird Rhythm og Tuff Enuff.
10) Bettye Lavette: I’ve Got My Own Hell To Raise
Årets comeback-plate med en hes, sensuell kvinnelig soulrøst, som høres ut som selve definisjonen på Southern Soul, og som for meg alltid har vært “He Made A Woman Out of Me”, en ultimat 1969-syntese av Dusty Springfield og Tony Joe White. Men dama er født og oppvokst i Detroit, og med Joe Henry som produsent har hun laget en dampende og minimalistisk soulplate av låter av kvinnelige songwritere i førstedivisjon, som Lucinda Williams, Dolly Parton, Joan Armatrading, Sinead O’Connor og andre.
1) Ry Cooder: Chavez Ravine
Cooders magnum opus, et pachuko noir-hørespill. Hvis James Ellroy hadde vært Ry Cooder, så er dette L.A. Confidential. Utvilsomt årets beste album.
2) Tom Russell: Hotwalker
Enda et hørespill fra L.A. Denne gangen Beat-noir. Et soundtrack fra Charles Bukowskis epoke, med bade Buck Owens og Chet Baker. Storytelleren Tom Russells ballade om det forsvunne Amerika.
3) The White Stripes: Get Behind Me Satan
Denne plata har fått blandet mottakelse, men White Stripes har hverken solgt seg eller gått tomme. De er blitt tidenes kuleste gitar- og marimba-band. Sterk, naken og biltyvene var det et norsk band som het. Av en eller annen grunn faller det navnet meg i hu når jeg skal beskrive White Stripes. Iallfall naken.
4) Jim White Music From Searching For The Wrong-Eyed Jesus
Soundtracket til denne Andrew Douglas-filmen er satt sammen av den alternative countryartisten Jim White. Han hadde hovedrollen i filmen og flere låter på CDen. En sørstatsreise gjennom pinsemenigheter, trailerparker, kullgruver, fengsler og kjøpesentra. En fantastisk film der bl.a. forfatteren Harry Crews og rootsyfavoritten Johnny Dowd dukker opp. En slags moderne Harry Smith-versjon. Får aldri nok av denne plata der Cat Power, Handsome Family og 16 Horsepower står strålende til Clarence Ashley og Doc Watson, for å nevne noen.
5) Little Freddie King: You Don’t Know What I Know
En funky og værbitt bluesman som ble født i 1940 i Bo Diddleys McComb, Mississippi. Har spilt i barene i New Orleans i årevis, fikk utgitt You Don’t Know What I Know på Fat Possum. Knallhard Frankie Lee Sims-aktig juke joint-blues med Meters-rytmer. Har ikke lykkes meg å finne ut om Little Freddie King overlevde New Orleans-flommen.
6) Bobby Bare: The Moon Was Blue
- Han spilte på Sparta Amfi i min barndoms by Sarpsborg i 1964, da alle sang »Detroit City«. Mange år senere gikk det opp for meg at jeg burde ha vært der. Stilig crooner-country med Willie Nelson-takter.
7) Div artister: Sunday Nights. The Songs of Junior Kimbrough
Mississippi Hill Country-blues ble oppdaget for alvor på 90-tallet gjennom plateselskapet Fat Possums innspillinger av Junior Kimbrough og R.L. Burnside. Nå er begge døde, og deres musikk har skapt en hel bølge av yngre blues- og indierockere som spiller låtene. Heartless Bastards, Jon Spencer og Fiery Furnace er blant høydepunktene på denne sluggeren av en samling, men moralen er: hør originalene.
8) Diverse artister: I Believe To My Soul
Allen Toussaint i kjempeslag på denne Joe Henry-produksjonen sammen med Ann Peebles, Irma Thomas, Mavis Staples og Billy Preston. NOTHING BUT SOUL.
9) The Fabulous Thunderbirds: Painted On
Steve Berlin er produsent, Nick Curran og Kirk Fletcher er gitarister, og Detroit Cobras-sangerinnen Rachel Nagy gjester, Kim Wilson skriver flotte nye låter. T-Birds er hippe igjen med en plate som høres ut som den kunne ha kommet ut for 20 år siden, mellom T-Bird Rhythm og Tuff Enuff.
10) Bettye Lavette: I’ve Got My Own Hell To Raise
Årets comeback-plate med en hes, sensuell kvinnelig soulrøst, som høres ut som selve definisjonen på Southern Soul, og som for meg alltid har vært “He Made A Woman Out of Me”, en ultimat 1969-syntese av Dusty Springfield og Tony Joe White. Men dama er født og oppvokst i Detroit, og med Joe Henry som produsent har hun laget en dampende og minimalistisk soulplate av låter av kvinnelige songwritere i førstedivisjon, som Lucinda Williams, Dolly Parton, Joan Armatrading, Sinead O’Connor og andre.
Skrivet av Øyvind Pharo
