Artikel / Krönika
Ingen gjennomsnitts-Johansen
Av Tom Skjeklesæther

--I høst kommer vi til å gå i studio for å lage New York Dolls tredje plate, 31 år etter den forrige!, avslører David Johansen, som gleder seg til å komme tilbake til Norge.

I 1973 ble New York Dolls valgt til både det verste og beste rockbandet i USA av leserne av rockmagasinet Creem. Da hadde bandet, som musikalsk skulle få betydelig innflytelse på punkrevolusjonen fire år frem i tid, akkurat debutert på plate. Og allerede mistet sitt første medlem. Trommeslageren Billy Murcia døde på bandets første Englandsturné, av en mix av alkohol og narkotika!

--Vi er verre en Spinal Tap, ler Johansen galgenhumoristisk av det faktum at av New York Dolls seks medlemmer, er det bare han selv og gitaristen/ sangeren Syl Sylvain som er i live.

--Bassisten Arthur »Killer« Kane døde i fjor sommer, i motsetning til de tre andre, av naturlige årsaker, av blodkreft. Han var ikke klar over hvor syk han var da vi sa ja til en gjenforeningskonsert på tidligere The Smiths-sanger Morriseys Meltdown festival. Han tok ut sine siste krefter på denne konserten. Allikevel er både Syl og jeg veldig glad for at han fikk oppleve en Dolls-gjenforening. Han var den av oss som ønsket det aller mest.

For den som måtte være i tvil om hvorvidt New York Dolls er i stand til å levere, nesten tretti år etter at det begav seg, er det bare å sjekke DVDen »Morrisey presents: The Return of The New York Dolls Live from Royal Festival Hall 2004«. Bandest patenterte mix av bredbeint Stones-rock, sekstitalls jentegruppe-pop og rå r´n´b sitter som et skudd.

--Vi hadde ingen andre ambisjoner enn denne ene konserten, forteller Johansen med sin karakteristiske New York-stemme.

--Men til vår store overraskelse føltes det helt riktig å gjøre disse sangene igjen og enda mer overraskende, det er et større publikum nå en da vi startet. Men jeg måtte ut på butikken for å kjøpe meg platene våre! Haha!

New York Dolls laget bare to studioplater, i 73 og 74. Tittelen på den andre, »Too Much Too Soon«, viste seg å være profetisk. Ikke engang Malcolm McLaren, som et år senere dukket opp som manager for Sex Pistols, klarte å skaffe The Dolls det gjennombruddet de jaktet på. Da hoppet bandets gitarist Johnny Thunders og trommeslager Jerry Nolan av, startet The Heartbreakers og turnerte sammen med Sex Pistols og The Clash. Både Johansen og Sylvain skapte seg solokarrierer og Johansen hadde en periode et stort norsk publikum.

--Det var da jeg fikk hjelp av journalisten Bent Inge Bye til å undersøke mine norske aner. Faren min hadde utvandret fra Arendal. Jeg har lyst til å kjøre ned dit når vi kommer til Notodden.

I årene som har gått siden Johansens norske fremganger har han hatt suksess med sitt alterego, storbandsvokalisten Buster Poindexter, gjort noen filmroller og, etterhvert, fordypet seg i sin første musikalske kjærlighet til blues og folk-music. Han fronter i den forbindelse bandet The Harry Smiths (oppkalt etter den legendariske musikkarkeologen Harry Smith) og han opptrer med blues-gitaristen Hubert Sumlin, som i sin tid spilte med både Muddy Waters og Howlin´ Wolf. I fjor sang Johansen på Sumlins siste album, sammen med andre beundrere som Eric Clapton og Keith Richards.

--Jeg skal også opptre med Hubert på Notodden. Å spille med ham er en av de store velsignelsene i mitt liv, et direkte resultat av at jeg ikke er en stor karrierist, men tar utfordringer og muligheter på sparket.

Läs mer om Johansen, David