Artikel / Krönika
Nick Lowe overbeviser Skandinavia
Av Tom Skjeklesæther

Engelskmannen Nick Lowe starter sin Skandinavia-turné på KB i Malmö i kveld og avslutter på Rick´s teater i Bergen 29. april (sjekk Live for resten av datoene).

Lowe reiser rundt med sin mangeårige samarbeidspartner, pianisten Geraint Watkins, som også vil gjøre eget stoff.
Det er fire år siden Lowe sist lot høre fra seg på plate, »The Convincer« (Proper) blir oppfattet som siste del av en trilogi som startet med »The Impossible Bird« (1994) og har »Dig my Mood« som toer.

--Det stemmer. Jeg tenker også på dem som en trilogi. Vi har funnet frem til et team som lager plater sammen. Geraint er en av dette teamet, og vi er fem-seks sanger inne i et nytt album. Ambisjonen er å lage popmusikk som høres relevant ut også for voksne mennesker.

Det er ingen tvil om at Lowe har lykkes med sine ambisjoner, med disse tre platene har Lowe skapt en sofistikert oppdatering av sitt sene syttitallsprosjekt, pure pop for now people.

Musikken på Lowes plater blander med utsøkt fingertuppfølelse r´nb, country, jazz, rock og en teft for den gode melodi, som har sine røtter i låtskrivermiljøet i Brill bygningen i New York på femti-tallet.

På syttitallet skrev Nick Lowe sangen »(What´s so funny ´bout) Peace, Love and Understanding«. Sangtittelen har entret det engelske språket, og brukes i dag i mange sammenhenger der folk ikke aner opprinnelsen.

--Det stemmer. I forrige ukke så jeg det brukt på store billboards i London i forbindelse med en reklame for bredbånd! Jeg husker at jeg tenkte at dette var min første originale tanke da jeg skrev den. Det var min første egentlige låt.

Sangen har, som det heter på musikkbransjespråk, vært svært snill mot Lowe. På begynnelsen av nittitallet ble den gjort av Curtis Stigers (!) til soundtracket til Whitney Houston-filmen »The Bodyguard«. Det skaffet Lowe låtskriverinntekter på godt over en million dollar.

--Men de pengene er for lengst brukt opp, ler Lowe.

--Jeg har hatt flaks og hatt en og annen innbringende cover. Ikke alle har vært like vellykket. Diana Ross gjorde, av en eller annen merkelig grunn, en versjon av »I Live on a Battlefield« på det som må ha vært hennes dårligste plate noensinne. Var ikke hun gift med en nordmann som døde i fjor?(Arne Næss Jr. -journ.anm.)

Men Nick Lowe har definitivt opplevd covers som han har all grunn til å være stolt av også. Høyt på den listen ligger »The Beast in me«, tolket av Johnny Cash på hans 1994-comeback album »American Recordings«. Lowe var svigersønn av Cash på slutten av syttitallet. Han var gift med Carlene Carter.

--Vi bodde i en sliten del av London og en dag rullet en taxi opp utenfor. Ut steg Johnny Cash og June Carter. Naboene trodde ikke sine egne øyne. Det gjorde jeg knapt selv heller. De bodde hos oss i fjorten dager. Jeg er oppriktig glad for a jeg lærte John å kjenne. Han var ganske enkelt et fantastisk menneske. Det er jo slik at når stjerner dør, så husker man bare de positive sidene. I Johns tilfelle er det helt på sin plass!

Lowe var tilstede, sammen med den engelske produsenten/ låtskriveren Ray Kennerley (tidligere gift med Emmylou Harris) på Cash-familiens Memorial Concert i Ryman Auditorium i Nashville i november 2003. Han var den eneste ex-svigersønnen/ svigersønnen som ikke var oppe på scenen.
--Det var trangt nok der allerede. Det var like fint å oppleve det hele som tilskuer. Men jeg vil for all tid bære med meg at jeg fikk æren av å være sammen med, og til og med samarbeide med, en historisk personlighet som Cash!

fotnote: Nick Lowe slapp på slutten av fjoråret live-platen »Untouched Takeaway« (Yep Rock Private Stock) som kun er tilgjengelig via www.nicklowe.net og noen få utvalgte postordrebutikker. De sytten kuttene fordeler seg på to opptak; Europaturnéen i 2001 og Gino´s i Stockholm i mars 1995.

Läs mer om Lowe, Nick