Artikel / Krönika
DVD-tips, del 3 Tom Dowd and the language of music (Palm Pictures)
Av Tom Skjeklesæther

Tom Dowd, som døde for to år siden, 77 år gammel, produserte mitt absolutte favoritt-album, »The Allman Brothers Band at Fillmore East« (tilgjengelig i en deluxe dobbel-disc versjon på Mercury records). Rockhistoriens beste konsertplate, innspilt to magiske kvelder, 12 & 13 mars 1971, på Bill Grahams legendariske New York-rockpalass.

Det alene er nok til at jeg er svært nyskjerrig på hvem Tom Dowd er.

»At Fillmore East« er allikevel bare toppen av isfjellet. Tom Dowds karriere innen populærmusikken er uten sidestykke. Han har jobbet med jazzmusikere som John Coltrane, Ornette Coleman og Thelonius Monk, med r´n´b-giganter som Ray Charles, Aretha Franklin og Booker T. & The MG´s.Han satt bak spakene da Eric Clapton skapte sine to absolutte mesterverk »Layla & Other Assorted Love Songs« (Derek and the Dominos) og »461 Ocean Boulevard«. Under »Layla«-innspillingene koblet han Clapton og Duane Allman og resultatet er rockhistoriens mest markante gitarsamspill. Han jobbet med artister så forskjellige som Tito Puente og Lynyrd Skynyrd.

Da jeg så en forhåndsvisning av Mark Moormanns »Tom Dowd & The Language of Music« på SXSW i Austin i fjor, begynte jeg nedtellingen til at den skulle dukke opp på DVD. Her er den med over nitti minutter ekstramateriale av forkastede scener og intervjuer, som ytterligere belyser denne svært, svært begavede og bemerkelsesverdige kunstnerens forbløffende liv.

Forbløffende? Tom Dowd startet sitt profesjonelle liv et helt annet sted enn der han skrev seg inn i historiebøkene. Han kunne ha havnet i disse bøkene allikevel. Som tenåring var han en fremragende fysikkstudent som ble headhuntet, under krigen, til å arbeide med utviklingen av atombomben. Han var med i gruppen av vitenskapsmenn som senere ble kjent for verden under, det i denne sammenhengen, generiske og avledende navnet The Manhatten Project (med Oppenheimer).

Da det seg innover Dowd hva han bidro til og da han forstod at han ikke kunne vende tilbake til sivil forskning på en meningsfull måte med sine kunskaper, fant han seg annet å gjøre. Han traff brødrene Neshui & Ahmet Ertegun, sønner av den tyrkiske ambassadøren til USA, og selvbestaltede jazzfrelsere.

De startet Atlantic Records og har siden vært en vital del av den amerikanske musikkbransjen. Tom Dowd var deres hemmelige våpen. Et teknisk geni, med ypperlig musikalsk teft. Dowd utviklet flerspors innspillingsteknikk. Han fant opp skyvepotensiometerne på miksepulter! Tidligere brukte mann dreibare ratt. Resultatet ble at ballansen i musikken ble lettere å håndtere fysisk.

Alt dette er fascinerende stoff. Men det toppes av rørende scener mellom Dowd og Ray Charles, utrolige historier fra innspillingen av »Layla« og en virvelvind av anekdoter som leveres av menneskene som enten deltok direkte eller satt ringside da musikken vi elsker ble skapt.

Dette er så basic moderne musikkhistorie at du sitter og klyper deg i armen. Det er en ære å få lov til å være vitne til dette.

Også fordi vi er med Dowd hele veien frem til han exiter studioet for siste gang. På slutten jobber han med surstofftank på slep! intenst opptatt med neste generasjons musikere, representert ved Joe Bonamassa, gitaristen fra bandet Bloodlines, som også telte sønnen til Berry Oakley, Allman Brothers avdøde bassist.

Läs mer om Dowd, Tom