Recension
Petty, Tom
Highway Companion
(American/Warner)

Hva er forskjellen på en Tom Petty soloplate og en han utgir med sitt backingband, The Heartbreakers? Rent bortsett fra det formelle i at på platene som markedsføres under navnet Tom Petty & The Heartbreakers, er hele Heartbreakers innvolvert.

På nye »Highway Companion« er bare Heartbreakers-gitaristen Mike Campbell oppført på bidragslista, men i en blindtest ville de færreste klare å skille dette fra en Tom Petty & The Heartbreakers-plate. Go figure?

For å promotere sin nye soloplate drar Petty på turné med..The Heartbreakers.

Sytten år etter at Tom Petty gjorde solodebut (?) med »Full Moon Fever«, tett på dundersuksessen til all-star gruppa The Traveling Wilburys, har han fellow Wilbury, Jeff Lynne, tilbake i produsentstolen. Lynnes navn er synonymt med vellyd, kassegitarer i lag på lag og instrumentell ballanse som grenser til balsam.

»Highway Companion« er så lett å lytte til at den innimellom truer med å forsvinne inn i suset fra de nedrullede bilvinduene. Men siden sommeren-06 er såpass ordentlig sommer som den faktisk er (her sør), blir »Highway Companion« det perfekte soundtracket.

Petty har selvfølgelig alltid hatt et overlegent håndlag med fengende melodier og den nye platen er ingen skuffelse i så måte. På mange måter er han den mest suksessfulle eksploatøren av Nick Lowes popkomponist-dogme om å stjele med stil. Etter hvert er det vanskelig å si om Petty napper sine riff fra Neil Young (»Turn this car around«) eller fra seg selv. Summen blir uansett amerikansk urrock, asfaltert med lag på lag av finesser som lykkes med å skape tyngde og samtidig holde fast ved en sjarmerende nonsjalanse. På »Big Weekend« treffer Petty og drabanter en countrygroove som kusker av gårde på en slik måte at albumtittelens løfte virkelig opprettholdes. En plate som holder deg med godt selskap time etter time ved rattet.

/Tom Skjeklesæther

Lyssna på Spotify