Rootsy logo  
Rootsy logo

Artikel / Krönika
Ry Cooder graver i politisk møkk
Av Tom Skjeklesćther

Ry Cooder (58) sitter på hotelrommet sitt på Grand og snakker med Skandinavisk presse om sitt nye ambisiøse musikalske prosjekt, »Chávez Ravine«.

Et temaalbum med mange stemmer, inkludert Cooders egen, som forteller en møkkete historie fra Cooders hjemby, Los Angeles.

Ikke minst takket vćre den overraskende kjempesuksessen til »Buena Vista Social Club«, både filmen og platen (over femti tusen solgte i Norge), er Cooders gjøren og laden av stor interesse. Vanligvis under slike pressetildragelser foregår alt i expressfart. Tyve minutter prat, fem minutter fotosesession. Neste!

Ikke slik med Ry Cooder. For å få snakke med den legendariske gitaristen, som i følge myten takket nei til jobben som gitarist i Rolling Stones, må du ha gjort leksene. Du må ha satt deg inn i bakgrunnen for Chávez Ravine. Sett i lys av at Cooder har jobbet med platen praktiskt talt hver dag i fire år, er ikke kravet urimelig.

--Dette startet da fotografen Don Normark kontaktet meg i 2001 med forespørsel om musikk til en halvtimes dokumentarfilm om skjebnen til disse folkene han hadde fotografert i Chávez Ravine for over femti år siden. Jeg leste fotoboken hans, »Chávez Ravine, 1949: A Los Angeles Story« og det gikk opp for meg at det lå en fantastisk historie i disse fotografiene. Jeg er ikke interessert i å lage tradisjonelle plater bestående av sammenraskede sanger lenger, slik jeg gjorde før. Det jeg vil gjøre er å lete etter et tema, gjerne fundert i et geografisk område og så bygge det ut med utviklede karakterer. Men i tillegg vil jeg at det skal virke som popmusikk. Det skal vćre underholdende å høre på.

Buena Vista Social Club brakte Cooder på kant med amerikansk utenrikspolitikk. USAs boikott av Castros Kuba passet dårlig med det faktum at Cooder laget internasjonale stjerner av noen av øyas mest legendariske folkemusikere. Etter hvert grep allikevel president Clinton inn og sørget for at Buena Vista Social Club fikk arbeide i fred, også i USA.

Hva som skjer kulturpolitisk når »Chávez Ravine« kommer ut, er potensielt en annen historie. For denne gangen er den politiske kritikken inkorporert i selve musikken og det har som kjent vćrt en krapp høyredreining i amerikansk politikk.

--Det som skjedde med Chávez Ravine er en av de mørkeste flekkene på amerikansk innenrikspolitikk i det forrige århunderet. Det faktum at et helt chicano (mexikansk) nabolag ble gjevnet med jorden for å bli erstattet av en stor, dum og stygg sementkonstruksjon, Dogders Stadion, var et direkte resultat av den skamfulle McCarthy-perioden. I denne historien figurer politikere som senere skulle komme til å avsløre sin egentlige karakter, selvfølgelig aller mest og vćrst, Richard Nixon.

--I kjølvannet av Roosevelts New Deal hadde høyresidens politikere blitt holdt på avstand av ledende politiske verv og det fantes en vilje i USA til å gjøre noe for landets mange fattige. Frank Wilkinson, i dag i nittiårene, kom opp med en visjon om å oppgradere nabolag som Chávez Ravine. Bygge såkalt public housing, der fattige mennesker kunne bo under anstendige forhold, for en billig penge. Før Wilkinson og hans folk rakk å realisere visjonene sine ble prosjektet omstøtt som følge av et politisk klimaskifte. Public housing ble stemplet som »snikende kommunisme«, Chávez Ravine ble gjevnet med jorden under påskudd av rottepest og Wilkinson ble trukket for »The House Un-American Activities Comittee« under ledelse av senator Joseph McCarthy. Han nektet å forklare seg og havnet i fengsel. Det er en klar poetisk ironi i at Wilkinson har overlevd sine motstandere, McCarthy, Nixon og Edgar Hoover og faktisk er med og synger på denne platen.

Cooder er ikke spesielt glad i dagens amerikanske regime heller. Hans syn er at dagens situasjon er mer skremmende enn noen sinne.

--Dette som skjedde for femti år siden var bare oppvarmingen. Den gangen dreide det seg om storfinansens overtakelse av nabolag, nå dreier det seg om å ta over hele landet. Dette er en corporate facist takeover. Ingen vet hvor det skal ende for USA. De har kjempeproblemer med økonomien, dollaren kollapser. De ødelegger det som er av social security. Paranoian er i ferd med å bre seg i USA på en måte som vi ikke har sett på disse femti årene.

Cooder gikk i gang med å lete etter musikere som levde og spilte i Los Angeles da dette skjedde. Via sitt kontaktnett fant Cooder frem til Lalo Guerrero, kongen av chicano-musikk på 50-tallet, pachuco-legenden Don Tosti, The Arvizu Sisters og også Willie G. fra chicano-rockbandet The Midnighters. Det viste seg at det ikke var skrevet noe musikk som reflekterte utkastelsen av meksikanerne fra Ravinen.

Alle ble med på prosjektet da det gikk opp for dem at Cooder var identisk med Buena Vista-gitaristen.

Cooder begynte det han beskriver som et detektivarbeid med å skaffe seg bakgrunnmateriale fra arkiver og museer. Han involverte et musikerlag som bl.a. teller trommeslagergiganten Jim Keltner, tex-mex-trekkspilleren Flaco Jimenez, Los Lobos-gitaristen David Hidalgo og sin egen sønn, Joachim (26).

--Joachim har eget band, han spiller trommer og han har hjulpet meg masse med en del mer tekniske aspekter ved denne platen. Jeg har skrevet inn et romfartøy, en Space Vato!, i historien. Det er han som svever over det hele og prøver å advare innbyggerne om farene som lurer.
Joachim laget lydene fra hans custom-bygde romfartøy!

I dag priser Cooder seg lykkelig over at han startet Chávez Ravine prosjektet på det tidspunktet han gjorde. Tosti døde i august i fjor og Guerrero ble borte i mars.

--De som kan fortelle disse historiene blir borte. Uten førstehånds kilder er det umulig å få dette riktig. Los Angeles forandrer seg daglig. Nabolag slik som Ravine er knapt å oppdrive. Da jeg var liten elsket jeg å reise rundt i det gamle L.A. Det var ren magi for meg som kom fra den hvite forstaden Santa Monica. Ironisk nok diskuterer man i dag å flytte Dodgers stadion til et sted der de kan tjene ennå mer penger. De vil gjevne hele dritten med jorda og grave vekk sementen og bygge en ny luksus-bydel!

Cooder forteller også at han har satt i gang et parallellt kunstprosjekt som etter alt å dømme kommer til å vekke oppsikt. Han er i ferd med å spesialbygge en iskremtruck..

--Et vesentlig aspekt ved meksikansk kunst og kultur er veggmalerier. Du finner dem over alt. I moderne tid har denne billedkunstformen også flyttet seg til biler. Jeg tenkte at jeg skulle lage en omreisende utstilling med bilder fra Chávez Ravine, bilder fra Novaks bok bl.a.. En buss ville bli for stor, en vanlig personbil for liten. En iskremtruck var perfekt størrelse. Det viste seg imidlertid umulig å oppdrive en bra truck. Derfor satte jeg noen bilmekanikere i gang med å bygge en fra grunnen, basert på en ny truck. Vi monterer selve fryseboksen på lasteplanet. Inni boksen skal vi lage et diorama (miniatyrreplikka) av ravinen, ytterveggene skal fylles med malerier. Jeg gikk gjennom tusenvis av kunstnere før jeg fant den perfekte til å gjøre det, i Texas. Han skal begynne å male på metallet, noe som er svćrt vanskelig, når jeg kommer meg hjem etter denne turen. Opprinnelig hadde jeg planlagt den ferdig til plateutgivelsen, men det skar seg. Så dette blir svćrt, svćrt dyrt! Når den er ferdig blir den spektakulćr, det kan jeg love deg. Og jeg vet at jeg måtte lage den. Om jeg hadde droppet det, hadde jeg angret for alltid..Den blir et rullende kunstmuseum der du også kan høre musikken fra platen!

På spørsmål om hva han vil vende oppmerksomheten sin mot nå da dette kjempeprosjektet er i havn, blir Cooder karaterisktisk forsiktig.

--Jeg prøver å lćre meg å spille pedal steel guitar. Jeg har en idé om å gjøre noe tilsvarende »Chavez Ravine« om den hvite delen av befolkningen som bodde i Los Angeles på femtitallet. Med andre ord, countrymusikk..

Det er utrolig mye spennende countrymusikk fra denne epoken, Merle Travis f.eks.

--jeg har problemer med steelgitaren. Jeg er så vant til holde gitaren her oppe, ikke sant.
Cooder reiser seg og demontrerer hvordan han løfter på en pedal steel gitar for å få den opp i høyde med en ordinćr gitar. Definitivt et komisk syn.

--Dette blir ikke lett om man skal tråkke på pedalene samtidig! Ha,ha..

Cooder avslører allikevel at han er på vei med det nye prosjektet. Han sier han har skrevet åtte nye sanger.

Det er garantert mange der ute som ser frem til at Cooder prøver seg på nettopp countrymusikken. Opp igjen årene har han nemlig sneiet innom fra tid til annen. Han har gjort oppsiktsvekkende tolkninger av Johnny Cash «Hey Porter» og Get Rhythm» f.eks.

--Det er fantastiske sanger. Utrolig!!


Raymond Mosken, norsk rockfotograf, har håndkolorert portrettene av Ry Cooder

Läs mer om Cooder, Ry


 
Designad för IE6+. Ytligt testad med Opera 7, Netscape 7.2 och Mozilla FireFox. Webdesign Jens Olsson. ©2004 Rootsy.nu. Powered by Notepad, Apache, MySQL & PHP
Denna sida är designad till tonerna av White Stripes och Rodney Crowell.